5 For du er mitt håp,+ Suverene Herre Jehova, min tillit fra min ungdom av.+

17 som forlater sin ungdoms fortrolige venn,+ og som har glemt endog sin Guds pakt.+ 

2 «Gå av sted,* og du skal rope for Jerusalems ører og si: ’Dette er hva Jehova har sagt:+ «Jeg husker godt, hva deg* angår, din ungdoms kjærlige godhet,*+ kjærligheten i din forlovelsestid,+ hvordan du vandret etter meg i ødemarken, i et land som ikke var tilsådd.+ 

15 Og fra da av vil jeg gi henne hennes vingårder+ og Ạkor-lavsletten*+ som en inngang til håp; og der skal hun i sannhet svare som i sin ungdoms dager+ og som på den dag da hun drog opp fra Egypts land.+