6 Så sa jeg:+ «Min Gud, jeg føler meg virkelig skamfull+ og forlegen+ over å løfte mitt ansikt til deg, min Gud, for våre misgjerninger+ er blitt tallrike over vårt hode, og vår skyld er blitt så stor at den når til himlene.+ 

26 Liksom en tyv får skam når han blir grepet, slik har de som er av Israels hus, følt skam+ — de, deres konger, deres fyrster og deres prester og deres profeter.+ 

7 Deg, Jehova,* tilhører rettferdigheten, men oss tilhører ansiktets skam, som på denne dag+ — Judas menn* og Jerusalems innbyggere og alle av Israel, de som er nær, og de som er langt borte i alle de landene som du drev dem bort til på grunn av den troløshet som de viste mot deg.+