7 Og Jehova Gud gikk i gang med å forme mennesket av støv*+ fra jorden+ og å blåse livspust* inn i hans nesebor,+ og mennesket ble en levende sjel.*+ 

32 Nå ber jeg deg: Spør om de tidligere dager+ som var før deg, fra den dag da Gud skapte mennesket* på jorden,+ og fra himlenes ene ende helt til himlenes andre ende: Er noe så stort som dette blitt utført, eller er noe slikt som dette blitt hørt?+ 

16 For det vil ikke være til uavgrenset tid jeg skal stride, eller for bestandig jeg skal være harm;+ for på grunn av meg ville ånden bli kraftløs,+ ja de pustende skapninger* som jeg selv har dannet.+

5 ’Det er jeg som har dannet jorden,+ menneskene*+ og dyrene+ som er på jordens overflate, ved min store kraft+ og ved min utrakte arm;+ og jeg har gitt den til den som det i mine øyne har vist seg å være rett å gi den til.+