9 Og han gikk i gang med å brenne Jehovas hus+ og kongens hus+ og alle husene i Jerusalem;+ og hver stormanns hus* brente han opp med ild.+ 

25 fordi de har forlatt meg+ og har gitt seg til å frambringe offerrøyk for andre guder,+ for å krenke+ meg med alle verk av sine hender,+ og for at min voldsomme harme+ skal utøses over dette stedet og ikke bli slokket.’»+ 

16 Men de fortsatte å gjøre narr+ av den sanne Guds sendebud og å forakte hans ord+ og spotte+ hans profeter, inntil Jehovas voldsomme harme+ vokste mot hans folk, inntil det ikke fantes noen legedom.+

20 Derfor, dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Se, min vrede og min voldsomme harme utøses over dette sted,+ over mennesker* og over husdyr, og over markens trær+ og over jordens frukt; og den skal brenne, og den vil ikke bli slokket.’+

8 Og kongens hus og de husene som tilhørte folket, brente kaldeerne opp med ild,+ og Jerusalems murer rev de ned.+ 

4 Til slutt skjedde det i det niende året han var konge,+ i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadrẹssar, kongen i Babylon, kom mot Jerusalem,+ han og hele hans militære styrke, og de begynte å leire seg mot henne og bygge en beleiringsmur mot henne hele veien rundt.+ 

6 Hvem kan bli stående overfor hans fordømmelse?+ Og hvem kan reise seg mot hans brennende vrede?+

Hans egen voldsomme harme vil med sikkerhet bli utøst lik ild,+ og klippene* vil i sannhet bli brutt ned på grunn av ham.