47 Stig ned og sett deg i støvet,+ du jomfru, Babylons* datter.+ Sett deg på jorden der hvor det ikke er noen trone,+ du kaldeernes datter.+ For du kommer ikke igjen til å oppleve at folk kaller deg forfinet og forvent.+ 

17 Og du skal si dette ord til dem: ’La mine øyne renne over med tårer natt og dag, og la dem ikke være i ro,+ for med et stort sammenbrudd er jomfruen, mitt folks datter, blitt knust,+ med et helt ulegelig slag.+