Til dirigenten. En sang med musikkledsagelse, av David.
19 Himlene forkynner Guds herlighet,+
og om hans henders verk forteller det utstrakte rom.+
2 Den ene dag etter den andre lar tale velle fram,+
og den ene natt etter den andre meddeler kunnskap.+
3 Det er ingen tale, og det er ingen ord;
ingen røst høres fra dem.+
4 Deres målesnor er gått ut til hele jorden,+
og deres utsagn til det fruktbare lands ytterste ende.+
I dem har han satt et telt til solen,+
5 og den er lik en brudgom som kommer ut av sitt brudekammer;+
den jubler som en veldig mann gjør over å løpe sin bane.+
6 Fra én av himlenes ytterste ender går den ut,
og dens fullførte rundgang når til deres andre ytterste ender,+
og intet er skjult for dens hete.+
7 Jehovas lov+ er fullkommen,+ den gir sjelen ny styrke.+
Jehovas påminnelser+ er pålitelige,+ de gjør den uerfarne vis.+
8 Jehovas befalinger+ er rette,+ de får hjertet til å fryde seg;+
Jehovas bud+ er rent,+ det får øynene til å stråle.+
9 Frykten+ for Jehova er ren, den består for evig.
Jehovas rettslige avgjørelser+ er sanne,+ de har alle sammen vist seg å være rettferdige.+
10 De er mer attråverdige enn gull, ja enn lutret gull i mengde,+
og søtere enn honning+ og vokskakenes flytende honning.+
11 Og din tjener er blitt advart av dem;+
å rette seg etter dem gir stor lønn.+
12 Feiltrinn — hvem kan merke dem?+
Frikjenn meg for skjulte synder.+
13 Hold også din tjener tilbake fra formastelige handlinger;+
la dem ikke herske over meg.+
Da skal jeg være fullstendig,+
og jeg skal ikke være skyldig i store overtredelser.
14 Måtte det min munn sier, og det mitt hjerte mediterer over,+
være til behag for deg, Jehova, min Klippe+ og min Gjenløser.+