22 En vind skal være hyrde for alle dine hyrder;+ og de som elsker deg inderlig — i fangenskap skal de gå.+ For på den tiden skal du bli til skamme og sannelig føle deg ydmyket på grunn av all din ulykke.+ 

3 ’Hyl,+ Hẹsjbon,+ for Ai er blitt herjet! Skrik, dere Rạbbas tilhørende småbyer. Bind sekkelerret om dere.+ Klag, og streif omkring blant steinkveene, for i landflyktighet skal selv Mạlkam gå,+ hans prester og hans fyrster, alle sammen.+