34 Og de gav seg til å sette sine avskyeligheter i det huset som mitt navn er blitt nevnt over, for å besmitte det.+ 

11 ’Derfor, så sant jeg lever,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ’sannelig, fordi det var min helligdom du besmittet med alle dine avskyeligheter+ og med alle dine vederstyggeligheter,+ så er det jeg som skal gjøre deg liten,+ og mitt øye kommer ikke til å være bedrøvet,+ og jeg vil heller ikke vise medynk.+ 

5 Og han sa så til meg: «Menneskesønn, jeg ber deg, løft dine øyne mot nord.» Da løftet jeg mine øyne mot nord, og se, nord for alterporten* stod dette nidkjærhetssymbolet,*+ ved inngangen.