12 For heller ikke mennesket+ kjenner sin tid.+ Akkurat som fisker som fanges i et ondt garn,+ og som fugler som fanges i en felle,+ slik går menneskesønnene selv i snaren i en ulykkens tid,+ når den plutselig faller over dem.+

12 Hvilken vei de enn går, skal jeg spenne mitt nett ut over dem.*+ Som himlenes flygende skapninger skal jeg dra dem ned.+ Jeg skal tukte dem slik som det er meldt deres forsamling.+ 

17 Er det derfor han skal tømme sin slepenot, og må han bestandig drepe nasjoner, uten å vise medynk?+