12 Og en ånd* tok til å bære meg av sted,+ og jeg begynte å høre lyden av et veldig brus+ bak meg: «Velsignet være Jehovas herlighet fra hans sted.»+ 

3 Så rakte han ut noe som lignet en hånd,+ og tok meg ved en lokk av håret på mitt hode, og en ånd*+ bar meg mellom jorden og himlene og førte meg til Jerusalem i syner fra Gud,+ til inngangen til den indre porten+ som vender mot nord, der hvor nidkjærhetssymbolet som egger til nidkjærhet,+ har sin plass. 

2 Jeg kjenner et menneske i forening med Kristus som for fjorten år siden — om det var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det — ble bortrykket+ som sådan til den tredje himmel.