113 LOVPRIS Jah!+
Lovpris, dere Jehovas tjenere,+
lovpris Jehovas navn.+
2 Måtte Jehovas navn bli velsignet+
fra nå av og til uavgrenset tid.+
3 Fra solens oppgang til dens nedgang+
skal Jehovas navn lovprises.+
4 Jehova er blitt opphøyd over alle nasjonene;+
hans herlighet er over himlene.+
5 Hvem er som Jehova vår Gud,+
han som har sin bolig i det høye?+
6 Han bøyer seg ned for å se på himmel og jord;+
7 fra støvet reiser han den ringe opp;+
fra askegropen opphøyer han den fattige,+
8 for å la ham sitte sammen med de fornemme,+
med sitt folks fornemme.+
9 Han lar den ufruktbare kvinne bo i et hus+
som glad mor til sønner.+
LOVPRIS Jah!+
114 Da Israel drog ut av Egypt,+
Jakobs hus fra et folk som taler uforståelig,+
2 ble Juda hans hellige sted,+
Israel hans storslagne rike.+
3 Havet så det og la på flukt;+
Jordan begynte å vende tilbake.+
4 Fjellene sprang omkring som værer,+
høydene som lam.
5 Hva skjedde med deg, du hav, så du la på flukt,+
du Jordan, så du begynte å vende tilbake,+
6 dere fjell, så dere begynte å springe omkring som værer,+
dere høyder som lam?+
7 Vri deg i smerte, du jord, på grunn av Herren,+
på grunn av Jakobs Gud,
8 som forvandler klippen til en sivgrodd dam,+
en flinthard klippe til en vannkilde.+
115 Oss tilhører intet, Jehova, oss tilhører intet,+
men gi ditt navn herlighet+
i samsvar med din kjærlige godhet, i samsvar med din sannferdighet.+
2 Hvorfor skulle nasjonene si:+
«Hvor er nå deres Gud?»+
3 Men vår Gud er i himlene;+
alt han har funnet behag i å gjøre, har han gjort.+
4 Deres avguder er sølv og gull,+
et verk av jordmenneskers hender.+
5 Munn har de, men de kan ikke tale;+
øyne har de, men de kan ikke se;+
6 ører har de, men de kan ikke høre.+
Nese har de, men de kan ikke lukte.+
7 Hender har de, men de kan ikke føle.+
Føtter har de, men de kan ikke gå;+
de gir ingen lyd med sin strupe.+
8 De som lager dem, skal bli akkurat som dem,+
alle de som setter sin lit til dem.+
9 Israel, sett din lit til Jehova;+
han er deres hjelp og deres skjold.+
10 Arons hus, sett DERES lit til Jehova;+
han er deres hjelp og deres skjold.+
11 Dere som frykter Jehova, sett DERES lit til Jehova;+
han er deres hjelp og deres skjold.+
12 Jehova selv har kommet oss i hu; han skal velsigne,+
han skal velsigne Israels hus,+
han skal velsigne Arons hus.+
13 Han skal velsigne dem som frykter Jehova,+
både de små og de store.+
14 Jehova skal gi dere forøkelse,+
dere og deres sønner.+
15 Dere er de som er velsignet av Jehova,+
han som dannet himmel og jord.+
16 Himlene — himlene tilhører Jehova,+
men jorden har han gitt til menneskesønnene.+
17 De døde lovpriser ikke Jah,+
nei ingen av dem som farer ned i stillheten.+
18 Men vi — vi skal velsigne Jah+
fra nå av og til uavgrenset tid.+
LOVPRIS Jah!+
116 Jeg elsker virkelig, for Jehova hører+
min røst, mine inntrengende bønner.+
2 For han har bøyd sitt øre til meg,+
og alle mine dager skal jeg rope.+
3 Dødens reip omspente meg,+
og Sjẹols trengsler, de fant meg.+
Trengsel og sorg fant jeg stadig.+
4 Men jeg begynte å påkalle Jehovas navn:+
«Å, Jehova, redd min sjel!»+
5 Jehova er nådig og rettferdig,+
og vår Gud er en som viser barmhjertighet.+
6 Jehova vokter de uerfarne.+
Jeg var utarmet, og så frelste han endog meg.+
7 Vend tilbake til ditt hvilested, min sjel,+
for Jehova selv har handlet rett mot deg.+
8 For du har reddet min sjel fra døden,+
mitt øye fra tårer, min fot fra å snuble.+
9 Jeg vil vandre+ innfor Jehova i de levendes land.+
10 Jeg hadde tro,+ for jeg begynte å tale.+
Jeg var i stor nød.
11 Jeg for min del sa da jeg ble grepet av panikk:+
«Hvert menneske er en løgner.»+
12 Hva skal jeg gi Jehova til gjengjeld+
for alle hans velgjerninger mot meg?+
13 Den storslagne frelses+ beger skal jeg løfte,
og Jehovas navn skal jeg påkalle.+
14 Mine løfter skal jeg innfri til Jehova,+
ja framfor hele hans folk.
15 Dyrebar i Jehovas øyne
er hans lojales død.+
16 Å, Jehova,+
jeg er jo din tjener.+
Jeg er din tjener, din slavekvinnes sønn.+
Du har løst mine bånd.+
17 Til deg skal jeg frambære takkoffer,+
og Jehovas navn skal jeg påkalle.+
18 Mine løfter skal jeg innfri til Jehova,+
ja framfor hele hans folk,+
19 i forgårdene til Jehovas hus,+
i din midte, Jerusalem.+
LOVPRIS Jah!+
117 Lovpris Jehova, alle dere nasjoner;+
pris ham, alle dere klaner.+
2 For mot oss har hans kjærlige godhet vist seg å være mektig;+
og Jehovas sannferdighet+ varer til uavgrenset tid.
LOVPRIS Jah!+
118 TAKK Jehova, for han er god;+
for hans kjærlige godhet varer til uavgrenset tid.+
2 La Israel nå si:
«For hans kjærlige godhet varer til uavgrenset tid.»+
3 La dem som er av Arons hus, nå si:+
«For hans kjærlige godhet varer til uavgrenset tid.»+
4 La dem som frykter Jehova, nå si:+
«For hans kjærlige godhet varer til uavgrenset tid.»+
5 Ut av trengslene påkalte jeg Jah;+
Jah svarte og stilte meg på et sted med rikelig plass.+
6 Jehova er på min side; jeg skal ikke frykte.+
Hva kan et menneske av jord gjøre meg?+
7 Jehova er på min side, blant dem som hjelper meg,+
og jeg — jeg skal se på dem som hater meg.+
8 Det er bedre å ta sin tilflukt til Jehova+
enn å sette sin lit til et menneske av jord.+
9 Det er bedre å ta sin tilflukt til Jehova+
enn å sette sin lit til de fornemme.+
10 Alle nasjonene omringet meg.+
Det var i Jehovas navn jeg holdt dem unna.+
11 De omringet meg, ja, de holdt meg omringet.+
Det var i Jehovas navn jeg holdt dem unna.
12 De omringet meg som bier;+
de ble slokket som en ild i tornebusker.+
Det var i Jehovas navn jeg holdt dem unna.+
13 Du støtte hardt til meg for at jeg skulle falle,+
men Jehova selv hjalp meg.+
14 Jah er mitt ly og min kraft,+
og han blir til frelse for meg.+
15 Gledesrops og frelses røst+
lyder i de rettferdiges telt.+
Jehovas høyre hånd utfolder vital kraft.+
16 Jehovas høyre hånd løfter seg;+
Jehovas høyre hånd utfolder vital kraft.+
17 Jeg skal ikke dø, men jeg skal fortsette å leve,+
så jeg kan forkynne Jahs gjerninger.+
18 Jah tilretteviste meg strengt,+
men til døden overgav han meg ikke.+
19 LUKK opp rettferdighetens porter+ for meg.
Jeg skal gå inn i dem; jeg skal prise Jah.+
20 Dette er Jehovas port.+
De rettferdige, de skal gå inn i den.+
21 Jeg skal prise deg, for du svarte meg,+
og du ble min frelse.+
22 Den steinen som bygningsmennene forkastet,+
er blitt hovedhjørnestein.+
23 Denne er kommet fra Jehova selv;+
den er underfull i våre øyne.+
24 Dette er den dag Jehova har dannet;+
vi skal glede oss og fryde oss på den.+
25 Å, Jehova, jeg ber deg, frels!+
Å, Jehova, jeg ber deg, la det lykkes!+
26 Velsignet være han som kommer i Jehovas navn;+
vi har velsignet dere fra Jehovas hus.+
27 Jehova er Den Guddommelige,+
og han gir oss lys.+
BIND høytidsprosesjonen+ sammen med grener,+
helt til alterets horn.+
28 Du er min Guddommelige, og jeg skal prise deg;+
min Gud — jeg skal opphøye deg.+
29 TAKK Jehova, for han er god;+
for hans kjærlige godhet varer til uavgrenset tid.+