• Salme 22:0-31
    Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter – studieutgave

    • Til dirigenten, på «Daggryets hind».* En sang med musikkledsagelse, av David.

      22 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?*+

      Hvorfor er du langt borte fra min frelse,+

      fra de ord jeg roper ut?*+

       2 Min Gud,* jeg roper stadig om dagen, og du svarer ikke,+

      og om natten, og det er ingen taushet fra min side.+

       3 Men du er hellig,+

      du som bor i Israels lovprisninger.+

       4 Til deg satte våre fedre sin lit;+

      de satte sin lit til deg, og du reddet dem stadig.+

       5 Til deg ropte de,+ og de unnslapp;+

      til deg satte de sin lit, og de ble ikke til skamme.+

       6 Men jeg er en mark+ og ikke en mann,*

      hånt av mennesker* og foraktet av folket.+

       7 Alle som ser meg, de spotter meg;+

      de åpner stadig munnen på vidt gap,* de fortsetter å riste på hodet:+

       8 «Han har overgitt seg* til Jehova.+ La Ham redde ham!+

      La ham utfri ham, ettersom han har funnet behag i ham!»+

       9 For du var den som drog meg fram av mors liv,+

      den som lot meg nære tillit ved min mors bryst.+

      10 På deg har jeg vært kastet fra mors skjød;+

      fra mors liv har du vært min Gud.*+

      11 Hold deg ikke langt borte fra meg, for trengsel er nær,+

      for det er ingen annen hjelper.+

      12 Mange unge okser har omringet meg;+

      Bạsjans sterke har stilt seg opp omkring meg.+

      13 De har åpnet sitt gap mot meg,+

      som en løve som river i stykker og brøler.+

      14 Som vann er jeg blitt utøst,+

      og alle mine ben er blitt skilt fra hverandre.+

      Mitt hjerte er blitt som voks,+

      det har smeltet dypt i mitt indre.+

      15 Min kraft* er tørket ut som et potteskår,+

      og min tunge kleber til mine gommer,*+

      og i dødens støv legger du meg.+

      16 For hunder har omringet meg;+

      de ondes forsamling har kringsatt meg.+

      Som en løve er de ved mine hender og mine føtter.*+

      17 Jeg kan telle alle mine ben.+

      De ser, de stirrer på meg.+

      18 De deler mine klær mellom seg,+

      og om min kledning kaster de lodd.+

      19 Men du, Jehova, hold deg ikke langt borte.+

      Du, min styrke,+ skynd deg å hjelpe meg!+

      20 Utfri min sjel fra sverdet,+

      min eneste* fra hundens labb;*+

      21 frels meg fra løvens gap,+

      og fra villoksers horn må du svare og frelse meg.+

      22 Jeg vil forkynne ditt navn+ for mine brødre;+

      midt i menigheten* skal jeg lovprise deg.+

      23 Dere som frykter Jehova, lovpris ham!+

      Alle dere av Jakobs ætt, gi ham ære!+

      Og vær redd for ham, alle dere av Israels ætt.+

      24 For han har verken foraktet+

      eller følt vemmelse ved den nødstiltes nød,+

      og han har ikke skjult sitt ansikt for ham,+

      og når han ropte til ham om hjelp, hørte han.+

      25 Fra deg skal min lovprisning komme i den store menighet;+

      mine løfter skal jeg innfri i nærvær av dem som frykter ham.+

      26 De saktmodige skal spise og bli mette;+

      de som søker Jehova, skal lovprise ham.+

      Måtte DERES hjerter* leve for evig.+

      27 Alle jordens ender skal huske det og vende om til Jehova.*+

      Og alle nasjonenes slekter skal bøye seg ned for deg.+

      28 For kongedømmet hører Jehova til,+

      og han hersker over nasjonene.+

      29 Alle de fete på jorden skal spise, og de skal bøye seg ned;+

      for ham skal alle de som stiger ned i støvet, bøye seg ned,+

      og ingen skal noensinne bevare sin sjel* i live.+

      30 En ætt* skal tjene ham;+

      det skal bli forkynt om Jehova* for generasjonen.*+

      31 De skal komme og forkynne om hans rettferdighet+

      for det folk som skal fødes, at han* har gjort dette.+

  • Jesaja 53:1-12
    Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter – studieutgave

    • 53 Hvem har trodd på det som er blitt hørt av oss?*+ Og Jehovas arm+ — for hvem er den blitt åpenbart?+ 2 Og han skal skyte opp som en kvist+ foran en,* og som en rot av vannløst land. Noen statelig skikkelse har han ikke, heller ingen prakt;+ og når vi får se ham, er ikke utseendet slik at vi føler oss tiltrukket av ham.+

      3 Han ble foraktet og unngått av mennesker,*+ en mann som var bestemt for smerter og for å være fortrolig med sykdom.+ Og det var som om ansiktet ble skjult for oss.*+ Han ble foraktet, og vi regnet ham for intet.+ 4 I sannhet, våre sykdommer tok han på seg,+ og våre smerter bar han.+ Men vi for vår del regnet ham for å være hjemsøkt,+ slått av Gud*+ og plaget.*+ 5 Men han ble gjennomboret+ for vår overtredelse;+ han ble knust for våre misgjerninger.+ Den tukt som skulle tjene til vår fred, lå på ham,+ og på grunn av hans sår+ er det blitt helbredelse for oss.+ 6 Lik sauer* har vi alle flakket omkring;+ vi har vendt oss hver til sin vei; og Jehova selv har latt den misgjerning som hvilte på oss alle, ramme ham.+ 7 Han ble hardt presset,+ og han lot seg bli plaget;+ likevel åpnet han ikke sin munn. Han ble ført som en sau* til slakting;+ og lik en søye som er blitt stum overfor dem som klipper henne, åpnet heller ikke han sin munn.+

      8 På grunn av tilbakeholdelse* og dom ble han tatt bort;*+ og hvem vil være opptatt av detaljene om hans slekt?*+ For han ble skilt+ fra de levendes land.+ På grunn av mitt folks overtredelse+ ble han slått.*+ 9 Og han skal få sitt* gravsted hos de onde,+ og hos den rike klassen* i sin død,+ enda han ikke hadde øvd vold+ og det ikke var svik i hans munn.+

      10 Men Jehova selv fant behag i å knuse ham;+ han gjorde ham syk.+ Hvis du vil sette hans sjel* som et skyldoffer,+ skal han få se sitt avkom;+ han skal forlenge sine dager,+ og i hans hånd skal det som Jehova har behag i,+ lykkes.+ 11 På grunn av sin sjels vanskeligheter skal han se,*+ skal han mettes.+ Ved sin kunnskap* skal den rettferdige, min tjener,+ bringe mange i en rettferdig stilling;+ og deres misgjerninger skal han selv bære.+ 12 Derfor skal jeg gi ham en andel blant de mange,+ og med de mektige skal han dele byttet,+ fordi han utøste sin sjel til døden,+ og blant overtrederne ble han regnet;+ og han bar manges synd,+ og for overtrederne begynte han å tre meglende inn.+