Åpenbaringen
16 Og jeg hørte en høy røst+ fra helligdommen si til de sju engler: «Gå og tøm Guds vredes+ sju skåler ut på jorden.»
2 Og den første+ gikk av sted og tømte sin skål ut på jorden.+ Og det kom et smertefullt og ondartet sår+ på de mennesker som hadde villdyrets merke,+ og som tilbad dets bilde.+
3 Og den andre+ tømte sin skål ut i havet.+ Og det ble til blod+ som av en død mann, og hver levende sjel døde, ja det* som var i havet.+
4 Og den tredje+ tømte sin skål ut i elvene+ og vannkildene. Og de ble til blod.+ 5 Og jeg hørte engelen over vannene si: «Rettferdig er du,* Den som er og som var,+ Den Lojale,+ fordi du har truffet disse avgjørelsene,+ 6 for de utøste helliges og profeters blod,+ og du har gitt dem blod+ å drikke. De fortjener det.»+ 7 Og jeg hørte alteret si: «Ja, Jehova* Gud, Den Allmektige,+ sanne og rettferdige er dine rettslige avgjørelser.»+
8 Og den fjerde+ tømte sin skål ut over solen; og det ble gitt solen* å svi+ menneskene med ild. 9 Og menneskene ble svidd med sterk hete, men de spottet Guds navn,+ han som har myndigheten+ over disse plagene, og de angret ikke så de gav ham ære.+
10 Og den femte tømte sin skål ut over villdyrets+ trone. Og dets rike ble formørket,+ og de begynte å tygge sine tunger av smerte, 11 men de spottet+ himmelens Gud for sine smerter og for sine sår, og de angret ikke sine gjerninger.
12 Og den sjette+ tømte sin skål ut over den store elven Eufrat,+ og dens vann tørket bort,+ for at veien kunne beredes for kongene+ fra solens oppgang.
13 Og jeg så tre urene inspirerte uttalelser*+ som så ut som frosker,+ komme ut av dragens+ munn og ut av villdyrets+ munn og ut av den falske profets*+ munn. 14 De er i virkeligheten uttalelser inspirert+ av demoner* og gjør tegn,+ og de går ut til kongene+ på hele den bebodde jord*+ for å samle dem til krigen+ på Guds, Den Allmektiges, store dag.+
15 «Se, jeg* kommer som en tyv.+ Lykkelig er den som holder seg våken+ og bevarer sine ytterkledninger, så han ikke skal gå naken og folk se hans skam.»+
16 Og de samlet dem til det sted* som på hebraisk kalles Har-Magẹdon.*+
17 Og den sjuende tømte sin skål ut over luften.+ Da kom det en høy røst+ ut fra helligdommen, fra tronen, og den sa: «Det er skjedd!» 18 Og det kom lyn og røster og tordener, og det inntraff et stort jordskjelv,+ et slikt som det ikke hadde vært siden mennesker ble til på jorden,+ et så omfattende jordskjelv,+ så stort. 19 Og den store by+ revnet i tre deler, og nasjonenes byer falt; og Babylon* den store+ ble husket for Guds øyne, så begeret med hans harmes vredesvin skulle gis henne.+ 20 Og hver øy flyktet, og fjell ble ikke funnet.+ 21 Og et stort haglvær,+ hvor hver stein veide omkring en talent,* kom ned fra himmelen over menneskene, og menneskene spottet+ Gud på grunn av haglplagen,+ fordi plagen av det var usedvanlig stor.