Dommerne

21 Nå hadde Israels menn sverget i Mịspa+ og sagt: «Ingen mann av oss skal gi sin datter som hustru til Bẹnjamin.»+ 2 Derfor kom folket til Betel+ og ble sittende der framfor den sanne Gud+ til om kvelden og fortsatte å heve sin røst og gråte svært voldsomt.+ 3 Og de sa om og om igjen: «Hvorfor, Jehova, Israels Gud, har dette skjedd i Israel, så det i dag savnes en stamme av Israel?»+ 4 Og det skjedde neste dag at folket begynte å stå tidlig opp og å bygge et alter der og ofre brennofre+ og fellesskapsofre.+

5 Så sa Israels sønner: «Hvem er det blant alle Israels stammer som ikke er kommet opp i forsamlingen* til Jehova, for det er blitt avlagt en stor ed+ med tanke på den som ikke er kommet opp til Jehova i Mịspa, og den lyder: ’La ham visselig lide døden.’»+ 6 Og Israels sønner begynte å føle anger* med hensyn til sin bror Bẹnjamin. Derfor sa de: «I dag er en stamme blitt hogd av fra Israel. 7 Hva skal vi gjøre med dem som er igjen, for å skaffe dem hustruer, nå da vi selv har sverget+ ved Jehova at vi ikke skal gi dem noen av våre døtre til hustruer?»+

8 Og de sa videre: «Hvilken av Israels stammer er det som ikke er kommet opp til Jehova i Mịspa?»+ Og se, ingen fra Jạbesj-Gịlead+ var kommet til leiren, til menigheten. 9 Da folket ble telt, se, da var det ikke en mann der av innbyggerne i Jạbesj-Gịlead. 10 Derfor sendte forsamlingen tolv tusen av de tapreste mennene* dit og befalte dem og sa: «Gå av sted; og dere skal slå innbyggerne i Jạbesj-Gịlead med sverdets egg, også kvinnene* og de små barna.+ 11 Og dette er hva dere skal gjøre: Hver mann, og hver kvinne som har erfart å ligge med en mann, skal dere vie til tilintetgjørelse.»+ 12 Men blant innbyggerne i Jạbesj-Gịlead+ fant de fire hundre piker, jomfruer,+ som ikke hadde hatt omgang med en mann ved å ligge med en mann. Så førte de dem til leiren i Sjịlo,+ som er i Kạnaans land.

13 Og hele forsamlingen sendte nå bud og talte til Bẹnjamins sønner som var på Rịmmons steile klippe,+ og tilbød dem fred. 14 På den tiden kom derfor Bẹnjamin tilbake. Så gav de dem de kvinnene som de hadde latt leve av kvinnene i Jạbesj-Gịlead;+ men de fant ikke mange nok til dem.+ 15 Og folket følte anger* med hensyn til Bẹnjamin,+ fordi Jehova hadde laget et brudd mellom Israels stammer. 16 Derfor sa forsamlingens eldste: «Hva skal vi gjøre med dem som er igjen, for å skaffe dem hustruer, ettersom kvinnene i Bẹnjamin er blitt tilintetgjort?» 17 Så sa de: «Det bør finnes en eiendom* for dem som har sluppet unna av Bẹnjamin,+ så ikke en stamme utslettes av Israel. 18 Vi for vår del har ikke lov til å gi dem hustruer av våre døtre, for Israels sønner har sverget og sagt: ’Forbannet er den som gir Bẹnjamin en hustru.’»+

19 Til slutt sa de: «Se, det er en høytid for Jehova år etter år i Sjịlo,+ som ligger nord for Betel, øst for den landeveien som går opp fra Betel til Sịkem+, og sør for Lebọna.» 20 Så befalte de Bẹnjamins sønner og sa: «Gå av sted; og dere skal ligge på lur i vingårdene. 21 Og dere skal se etter, og når nå Sjịlos døtre kommer ut for å danse+ ringdanser, da skal dere komme fram fra vingårdene og hver især med makt bortføre en hustru til seg selv av Sjịlos døtre, og dere skal dra til Bẹnjamin-landet. 22 Og det skal skje, dersom deres fedre eller deres brødre kommer for å føre en rettssak mot oss,* at vi* da sannelig skal si til dem: ’Vis oss gunst for deres skyld, for vi har ikke tatt en hustru til hver av dem i krig;+ det var jo ikke dere som gav dem til dem på et tidspunkt da dere* ville ha pådratt dere skyld.’»+

23 Da gjorde Bẹnjamins sønner akkurat slik, og de begynte etter sitt antall+ å bortføre hustruer blant de kvinnene som deltok i ringdansen,+ kvinner som de rev bort;* deretter drog de av sted og vendte tilbake til sin arvelodd og bygde opp igjen byene+ og bosatte seg i dem.

24 Og Israels sønner begynte på den tiden å reise derfra, hver til sin stamme og sin slekt; og de drog bort derfra, hver til sin arvelodd.+

25 I de dager var det ingen konge i Israel.+ Enhver var vant til å gjøre det som var rett i hans egne øyne.+