Forkynneren
7 Et navn* er bedre enn god olje,+ og dødsdagen bedre enn den dagen en ble født.+ 2 Bedre er det å gå til sørgehuset enn å gå til gjestebudshuset,+ for det er slutten for alle mennesker; og den som lever, bør legge seg det på hjertet. 3 Bedre er gremmelse enn latter,+ for når ansiktet er bedrøvet, blir hjertet bedre.+ 4 De vises hjerte er i sørgehuset,+ men tåpenes hjerte er i gledens hus.+
5 Bedre er det å høre den vises refselse+ enn å være den mann* som hører tåpenes sang.+ 6 For som lyden av torner under gryten, slik er tåpens latter;+ også dette er tomhet. 7 For undertrykkelse kan få den vise til å handle vettløst,+ og en gave+ kan ødelegge hjertet.+
8 Bedre er enden på en sak enn dens begynnelse.+ Bedre er en som er tålmodig,* enn en som har en hovmodig ånd.+ 9 Vær ikke hastig i din ånd til å føle deg krenket, for det å føle seg krenket+ er noe som hviler i tåpenes barm.+
10 Si ikke: «Hva kommer det av at de gamle dager har vist seg å være bedre enn disse?»,+ for det er ikke av visdom+ du har spurt om dette.
11 Visdom sammen med en arv er godt og er til fordel* for dem som ser solen.+ 12 For visdom er til beskyttelse,*+ liksom penger er til beskyttelse,+ men fordelen med kunnskap er at visdommen holder sine eiere i live.+
13 Se den sanne Guds verk,+ for hvem kan rette ut det som han har gjort krokete?+ 14 Vis på en god dag at du vandrer i godhet,+ og se på en ulykkesdag at den sanne Gud har gjort også denne, akkurat som den andre,+ for at mennesker* ikke skal finne ut noe som helst om hva som kommer etter dem.+
15 Alt har jeg sett i mine tomme dager.+ Det finnes rettferdige som går til grunne i sin rettferdighet,+ og det finnes onde som fortsetter lenge i sin ondskap.+
16 Bli ikke altfor rettferdig,+ og opptre ikke overmåte vist.+ Hvorfor skulle du ødelegge deg selv?+ 17 Vær ikke altfor ond,+ og bli ikke dåraktig.+ Hvorfor skulle du dø når det ikke er din tid?+ 18 Det er bedre at du griper fatt i det ene, men trekk heller ikke din hånd tilbake fra det andre;+ for den som frykter Gud, går fri av dem alle.*+
19 Visdommen er for den vise sterkere enn ti mektige menn som er i en by.+ 20 For det finnes ikke noe rettferdig menneske på jorden som bestandig gjør godt og ikke synder.+
21 Fest heller ikke ditt hjerte ved alle de ord som folk kan tale,+ for at du ikke skal få høre din tjener nedkalle ondt over deg.+ 22 For ditt eget hjerte vet godt at du, ja du, også mange ganger har nedkalt ondt over andre.+
23 Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: «Jeg vil bli vis.» Men visdommen var langt fra meg.+ 24 Det som er blitt til, er langt borte og umåtelig dypt. Hvem kan finne ut av det?+ 25 Jeg for min del vendte meg om — mitt hjerte gjorde likeså+ — for å forstå og for å utforske og for å søke etter visdommen+ og tingenes årsak+ og for å bli klar over uforstandens ondskap og galskapens dårskap;+ 26 og jeg fant ut dette: Bitrere enn døden+ er den kvinne som selv er fangstgarn, og hvis hjerte er slepenøter, og hvis hender er lenker.+ En er god i den sanne Guds øyne hvis en unnslipper henne, men synder hvis en blir fanget av henne.+
27 «Se, dette har jeg funnet,» sa forsamleren,*+ «det ene lagt til det andre, for å finne summen,+ 28 som min sjel stadig har søkt, men som jeg ikke har funnet. Én mann blant tusen har jeg funnet,+ men en kvinne blant alle disse har jeg ikke funnet.+ 29 Se, bare dette har jeg funnet, at den sanne Gud dannet menneskene* rettskafne,+ men de har selv pønsket ut mange planer.»+