Rut
3 No’ọmi, hennes svigermor, sa nå til henne: «Min datter, burde jeg ikke søke et hvilested*+ til deg, så det kan gå deg godt? 2 Og nå, er ikke Bọas, hvis unge kvinner du har vært sammen med, vår slektning?+ Se, han kaster+ bygg på treskeplassen i natt. 3 Og du skal vaske deg og gni deg inn med olje+ og ta på deg kappene dine+ og gå ned til treskeplassen. Gi deg ikke til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke. 4 Og når han så legger seg, da skal du merke deg stedet hvor han legger seg; og du skal komme og løfte dekket til side ved føttene hans og legge deg der; så skal han selv fortelle deg hva du bør gjøre.»
5 Da sa hun til henne: «Alt det du sier til meg,* skal jeg gjøre.» 6 Og så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt slik som hennes svigermor hadde gitt henne påbud om. 7 I mellomtiden spiste og drakk Bọas, og hans hjerte var vel til mote.+ Så gikk han for å legge seg ved kanten av kornhaugen. Siden kom hun ubemerket og løftet dekket til side ved føttene hans og la seg der. 8 Og det skjedde ved midnatt at mannen begynte å skjelve. Så bøyde han seg fram, og se, det lå en kvinne ved føttene hans! 9 Da sa han: «Hvem er du?» Og hun sa: «Jeg er Rut, din slavekvinne, og du skal bre din kappeflik ut over din slavekvinne, for du er gjenkjøper.»+ 10 Da sa han: «Velsignet være du av Jehova,+ min datter. Du har gitt enda bedre uttrykk for din kjærlige godhet+ i det siste tilfellet enn i det første tilfellet,+ ved ikke å gå etter de unge menn, verken de ringe eller de rike. 11 Og nå, min datter, vær ikke redd. Alt det du sier, skal jeg gjøre for deg,+ for enhver i mitt folks port* vet at du er en prektig kvinne.+ 12 Nå er det riktignok slik at jeg er gjenkjøper,+ men det finnes også en gjenkjøper som er nærere beslektet enn jeg.+ 13 Bli her i natt, og hvis det skjer at han utpå morgenen kjøper deg tilbake+ — godt! La ham foreta tilbakekjøpet. Men hvis han ikke har lyst til å kjøpe deg tilbake, da vil jeg, ja jeg, kjøpe deg tilbake, så sant Jehova lever.+ Bli liggende til det blir morgen.»
14 Og hun ble liggende ved føttene hans til om morgenen og stod så opp før noen kunne kjenne hverandre igjen. Han sa nå: «La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.»+ 15 Og han sa videre: «Kom med den kappen du har på deg, og hold den åpen.» Da holdt hun den åpen, og han målte så opp seks mål* bygg og la det på henne, og deretter gikk han* inn i byen.
16 Og hun begav seg av sted til sin svigermor, som nå sa: «Hvem er du, min datter?» Så fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne. 17 Og hun sa videre: «Disse seks mål bygg gav han meg, for han sa til meg:* ’Kom ikke tomhendt til din svigermor.’»+ 18 Da sa hun: «Bli her, min datter, til du vet hvordan saken faller ut; for mannen kommer ikke til å ha ro på seg med mindre han får brakt saken til en avslutning i dag.»+