Job

42 Og Job tok til å svare Jehova og si:

7 Og det skjedde, etter at Jehova hadde talt disse ord til Job, at Jehova sa til temanitten Ẹlifas:

«Min vrede er blitt opptent mot deg og dine to venner,+ for dere har ikke talt sant om meg,+ som min tjener Job. 8 Og ta dere nå sju okser og sju værer+ og gå til min tjener Job,+ og dere skal ofre et brennoffer for dere selv; og min tjener Job kommer til å be for dere.+ Bare hans ansikt skal jeg ta imot, så jeg ikke gjør en skjendig og dåraktig handling mot dere,* for dere har ikke talt sant om meg, som min tjener Job.»+

9 Temanitten Ẹlifas og sjuhitten Bịldad og na’amatitten Sọfar gikk derfor bort og gjorde slik som Jehova hadde talt til dem; og da tok Jehova imot Jobs ansikt.

10 Og Jehova vendte Jobs fangne tilstand+ da han bad for sine venner,+ og Jehova begynte dessuten å gi Job alt det han hadde hatt, i dobbelt mål.+ 11 Og alle hans brødre og alle hans søstre og alle som hadde kjent ham før, kom til ham,+ og de begynte å spise brød* sammen med ham+ i hans hus og å vise medfølelse med ham og å trøste ham over all den ulykke som Jehova hadde latt komme over ham; og hver av dem gav ham så et pengestykke* og en gullring.

12 Og Jehova velsignet+ den ende Job siden fikk, mer enn hans begynnelse,+ så han etter hvert fikk fjorten tusen sauer* og seks tusen kameler og tusen spann kveg og tusen eselhopper. 13 Han fikk også sju sønner og tre døtre.+ 14 Og den første gav han navnet Jemịma og den andre navnet Kẹsia og den tredje navnet Kẹren-Hạppuk. 15 Og i hele landet fantes det ingen kvinner som var så vakre som Jobs døtre, og deres far gav dem arv blant deres brødre.+

16 Og etter dette levde Job enda hundre og førti år*+ og fikk se sine sønner og sine sønnesønner+ — fire generasjoner. 17 Og til slutt døde Job, gammel og mett av dager.*+