Ester
4 Og Mọrdekai+ fikk kjennskap til alt som var blitt gjort;+ og Mọrdekai sønderrev så sine klær og kledde seg i sekkelerret+ og aske+ og gikk ut midt i byen og utstøtte et høyt og bittert rop.+ 2 Til slutt kom han så langt som til plassen foran kongens port,+ for ingen fikk komme inn i kongens port i klær av sekkelerret. 3 Og i alle de forskjellige provinsene,+ hvor kongens ord og hans lov enn nådde fram, var det stor sorg+ blant jødene, og faste+ og gråt og klage. For mange ble endog sekkelerret+ og aske+ bredt ut som en seng. 4 Og Esters unge kvinner og hennes evnukker+ begynte å komme inn og fortelle henne det. Og det smertet dronningen dypt. Da sendte hun klær for at en skulle kle Mọrdekai i dem og ta av ham hans sekkelerret. Men han tok ikke imot dem.+ 5 Da kalte Ester til seg Hạtak,+ en av kongens evnukker som han hadde latt stå til tjeneste for henne, og så gav hun ham en befaling angående Mọrdekai for å få vite hva dette betydde, og hva alt dette dreide seg om.
6 Så gikk Hạtak ut til Mọrdekai på byens torg, som var foran kongens port. 7 Da fortalte Mọrdekai ham om alt det som hadde hendt ham,+ og om det nøyaktige pengebeløpet som Hạman hadde sagt at han skulle betale til kongens skattkammer+ i forbindelse med jødene, for å få dem tilintetgjort.+ 8 Og han gav ham en avskrift+ av skrivelsen med den loven som var blitt gitt i Sụsan+ for å få dem tilintetgjort, for at han skulle vise Ester den og fortelle henne om saken og gi henne påbud om+ å gå inn til kongen og bønnfalle om hans velvilje+ og komme med en anmodning direkte framfor ham angående sitt eget folk.+
9 Hạtak+ kom nå inn og fortalte Ester Mọrdekais ord. 10 Da talte Ester til Hạtak og befalte ham å si til Mọrdekai:+ 11 «Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser er klar over at for enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre forgården+ uten å være tilkalt, gjelder hans ene lov:+ Vedkommende skal lide døden; bare hvis kongen rekker gullsepteret ut mot ham, skal han med sikkerhet bli i live.+ Jeg for min del er nå på tretti dager ikke blitt tilkalt for å komme inn til kongen.»
12 De fortalte så Mọrdekai Esters ord. 13 Da sa Mọrdekai at de skulle svare Ester: «Tro ikke i din sjel at kongens husstand kommer til å slippe lettere unna enn alle de andre jødene.+ 14 For hvis du er helt taus i denne tiden, vil hjelp og utfrielse for jødene komme fra et annet sted;+ men du og din fars hus, dere vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har oppnådd kongelig verdighet?»+
15 Da sa Ester at de skulle svare Mọrdekai: 16 «Gå av sted, kall sammen alle de jødene som finnes i Sụsan,+ og hold faste+ for min skyld, og spis ikke og drikk heller ikke i tre dager,+ verken natt eller dag. Også jeg selv og mine unge kvinner+ skal faste på samme måte, og deretter skal jeg gå inn til kongen, noe som ikke er etter loven; og hvis jeg må gå til grunne,+ da må jeg gå til grunne.» 17 Da gikk Mọrdekai bort og begynte å gjøre alt slik som Ester hadde pålagt ham.