16 Og Job tok til å svare og si:
2 «Jeg har hørt mange ting som disse.
Dere er alle plagsomme trøstere!+
3 Er det ingen ende på ord som bare er vind?+
Eller hva irriterer deg, siden du svarer?
4 Jeg kunne også godt tale som dere gjør.
Om DERES sjeler var der hvor min sjel er,
ville jeg da briljere med ord mot dere,+
og ville jeg riste på hodet over dere?+
5 Jeg ville styrke dere med min munns ord,+
og mine leppers trøst ville holde tilbake —.
6 Om jeg taler, holdes min smerte ikke tilbake,+
og om jeg holder opp med å gjøre det, hva forsvinner da fra meg?
7 Men nå har han gjort meg trett;+
han har ødelagt alle dem som forsamles hos meg.
8 Du griper også meg. Det er blitt et vitne,+
så min magerhet reiser seg mot meg. Like i mitt ansikt vitner den.
9 Hans vrede har revet meg i stykker, og han nærer sterk uvilje+ mot meg.
Han skjærer tenner mot meg.+
Min motstander kvesser sine øyne mot meg.+
10 De har åpnet munnen på vidt gap mot meg,+
med hån har de slått mine kinn,
i stort antall samler de seg mot meg.+
11 Gud overgir meg til unge gutter,
og han kaster meg hodestups i de ondes hender.+
12 Jeg hadde fått være sorgløs, men han begynte å riste meg;+
og han grep meg i nakken og begynte å knuse meg,
og han gjør meg til en skyteskive for seg.
13 Hans bueskyttere+ omringer meg;
han kløver mine nyrer+ og føler ingen medynk;
han øser min galleblære ut på jorden.
14 Han fortsetter å gjennombryte meg med revne etter revne;
han løper mot meg som en veldig mann.+
15 Sekkelerret+ har jeg sydd sammen over min hud,
og jeg har stukket mitt horn i støvet.+
16 Mitt ansikt er blitt rødt av gråt,+
og på mine øyelokk ligger det en dyp skygge,+
17 enda det ikke er vold på mine hender
og min bønn er ren.+
18 Jord, dekk ikke mitt blod!+
Og la det ikke finnes noe sted for mitt skrik!
19 Se, også nå er det i himlene en som vitner om meg,
og mitt vitne er i høydene.+
20 Mine venner er talsmenn mot meg;+
til Gud har mitt øye søvnløst vært vendt.+
21 Og avgjørelsen skal treffes mellom en sunn og sterk mann og Gud,
liksom mellom en menneskesønn og hans neste.+
22 For bare få år skal komme,
og jeg skal gå bort på den stien som jeg ikke skal vende tilbake på.+