Hosea
8 «Til din munn* — et horn!*+ Det er en som kommer som en ørn+ mot Jehovas hus, for de har overtrådt min pakt,+ og mot min lov har de begått overtredelse.+ 2 Til meg fortsetter de å rope: ’Min Gud, vi, Israel, har kjent deg.’+
3 Israel har forkastet det som er godt.+ La en som er en fiende, forfølge ham.+ 4 De har innsatt konger,+ men ikke på grunn av meg. De har innsatt fyrster, men jeg visste det ikke. Med sitt sølv og sitt gull har de laget seg avguder,+ for at de* skal bli avskåret.*+ 5 Din kalv er blitt forkastet,+ Samạria. Min vrede er blitt opptent mot dem.+ Hvor lenge vil uskyld være noe umulig for dem?+ 6 For et verk av Israel var selv denne.+ Det var bare en håndverker som laget den,+ og den er ikke Gud;* for til splinter skal Samạrias kalv bli.+
7 For vind* sår de stadig, og en stormvind skal de høste.+ Ingen åker har stående korn.+ Ingen spire frambringer mel.+ Dersom den skulle gjøre det, er det fremmede som skal oppsluke det.+
8 Israel skal bli oppslukt.+ Nå skal de havne blant nasjonene,+ som et kar en ikke har behag i.+ 9 For de har dratt opp til Assyria,+ som en sebra som er alene, for seg selv.+ I Ẹfraims tilfelle har de leid elskere.+ 10 Men selv om de fortsetter å leie dem blant nasjonene,+ skal jeg nå samle dem; og de skal en kort stund vri seg i smerte+ på grunn av byrden av konge og fyrster.
11 For Ẹfraim har gjort altrene tallrike for å synde.+ Han har fått seg altere for å synde.+ 12 Jeg gikk i gang med å skrive mange ting i min lov for ham;+ akkurat som noe fremmed er de blitt regnet.+ 13 Som mine slaktoffergaver fortsatte de å ofre kjøtt,+ og de fortsatte å spise det Jehova ikke fant behag i.+ Nå skal han komme deres misgjerning i hu og kreve dem til regnskap for deres synder.+ Til Egypt begynte de å vende tilbake.+ 14 Og Israel begynte å glemme Ham som har dannet ham,+ og å bygge templer;+ og Juda på sin side gjorde de befestede byene tallrike.+ Og jeg skal i sannhet sende ild inn i hans byer, og den skal fortære boligtårnene i hver enkelt av dem.»+