2. Kongebok

5 Nå var en viss Na’ạman,+ hærføreren til Syrias konge, blitt en stor mann hos sin herre* og var høyt ansett,* for det var ved ham Jehova hadde gitt Syria frelse;*+ og mannen selv hadde vist seg å være en tapper veldig mann, skjønt han var spedalsk.* 2 Og syrerne hadde dratt ut som røverflokker,+ og de hadde da tatt en liten pike til fange fra Israels land,+ og hun kom til å være hos Na’ạmans hustru. 3 Etter en tid sa hun+ til sin frue: «Hvis bare min herre var hos profeten+ i Samạria! Da ville han befri ham for hans spedalskhet.»+ 4 Deretter kom noen og fortalte dette til sin herre og sa: «Slik og slik har piken fra Israels land sagt.»+

5 Da sa kongen i Syria: «Dra dit! Kom, og la meg sende et brev til Israels konge.» Han begav seg så i vei og tok i sin hånd+ ti talenter sølv og seks tusen gullstykker+ og ti skift med klær.+ 6 Og han kom og brakte med seg brevet+ til Israels konge, og det lød: «Og nå, samtidig med at dette brevet kommer til deg, sender jeg herved min tjener Na’ạman til deg, så du kan befri ham for hans spedalskhet.» 7 Og det skjedde da Israels konge hadde lest brevet, at han straks sønderrev+ sine klær og sa: «Er jeg Gud,+ så jeg kan volde død og bevare i live?+ Denne mannen sender jo bud til meg om at jeg skal befri en mann for hans spedalskhet; for, jeg ber dere, merk dere bare og se hvordan han søker å yppe strid med meg.»+

8 Og det skjedde da Elịsja, den sanne Guds mann, hørte at Israels konge hadde sønderrevet sine klær,+ at han straks sendte bud til kongen og sa: «Hvorfor har du sønderrevet dine klær? Jeg ber deg, la ham komme til meg, så han kan få vite at det finnes en profet i Israel.»+ 9 Da kom Na’ạman med sine hester og sine stridsvogner og stanset ved inngangen til Elịsjas hus. 10 Men Elịsja sendte et sendebud til ham og sa: «Gå av sted* — du skal bade deg+ sju ganger+ i Jordan, så ditt kjøtt kan vende tilbake på deg;+ og bli ren.» 11 Da ble Na’ạman harm+ og drog av sted og sa: «Se, jeg sa til meg selv:+ ’Meg vil han komme helt ut til, og han kommer med sikkerhet til å stå og påkalle Jehova sin Guds navn og bevege hånden fram og tilbake over stedet og befri den spedalske for sykdommen.’ 12 Er ikke Abạna* og Pạrpar, Damaskus’+ elver, bedre enn alle Israels vann?+ Kan jeg ikke bade meg i dem og bli ren?»+ Dermed vendte han om og drog bort i voldsom harme.+

13 Hans tjenere kom nå bort til ham og talte til ham og sa: «Min far,+ hadde det vært noe stort som profeten selv hadde talt til deg om, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer da når han har sagt til deg: ’Bad deg og bli ren’?» 14 Da drog han ned og begynte å dukke seg* i Jordan, sju ganger, i samsvar med den sanne Guds manns ord;+ deretter vendte hans kjøtt tilbake og ble som kjøttet på en liten gutt,+ og han ble ren.+

15 Så drog han tilbake til den sanne Guds mann,+ han og hele hans leir, og kom og stilte seg framfor ham og sa: «Se, nå vet jeg sannelig at det ikke er noen Gud noe sted på jorden uten i Israel.+ Og jeg ber deg, ta nå imot en velsignelsesgave+ av din tjener.» 16 Men han sa: «Så sant Jehova lever,+ han som jeg står framfor:* Jeg vil ikke ta imot den.»+ Og han begynte å nøde ham til å ta imot den, men han ville fortsatt ikke. 17 Til slutt sa Na’ạman: «Hvis ikke, så ber jeg deg: La det bli gitt din tjener noe jord,+ et par muldyrs last; for din tjener skal ikke mer frambære brennoffer eller slaktoffer til noen andre guder enn Jehova.+ 18 Måtte Jehova tilgi din tjener i denne sak: Når min herre går inn i Rịmmons+ hus for å bøye seg ned der og han støtter+ seg til min hånd og jeg må bøye meg ned+ i Rịmmons hus, måtte da Jehova, når jeg bøyer meg ned i Rịmmons hus, tilgi din tjener i denne henseende, det ber jeg om.»+ 19 Da sa han til ham: «Gå i fred.»+ Dermed drog han bort fra ham og kom et godt stykke på vei gjennom landet.

20 Da sa Gehạsi,+ tjeneren til Elịsja, den sanne Guds mann:+ «Se, min herre* har spart denne syreren Na’ạman+ ved ikke å ta imot av hans hånd det han brakte med seg. Så sant Jehova lever,+ jeg vil løpe etter ham og få noe av ham.»+ 21 Og Gehạsi satte så etter Na’ạman. Da Na’ạman så at noen kom løpende etter ham, steg han straks ned av sin vogn for å møte ham og sa så: «Står alt bra til?»+ 22 Til det sa han: «Alt står bra til. Det er min herre+ som har sendt meg,+ og han sier: ’Se, nettopp nå er det kommet to unge menn til meg fra Ẹfraims fjellområde, to av profetsønnene.+ Jeg ber deg, gi dem en talent* sølv og to skift med klær.’»+ 23 Da sa Na’ạman: «Vær så god, ta to talenter.» Og han fortsatte å nøde+ ham og knyttet til slutt to talenter sølv inn i to sekker, sammen med to skift med klær, og gav det til to av tjenerne sine, for at de skulle bære det foran ham.

24 Da han kom til Ọfel,* tok han det straks av deres hånd og la det fra seg i huset+ og sendte mennene av sted. Dermed drog de sin vei. 25 Og selv gikk han inn og stilte seg så hos sin herre.+ Elịsja sa nå til ham: «Hvor kommer du fra, Gehạsi?» Men han sa: «Din tjener har slett ikke gått noe sted.»+ 26 Da sa han til ham: «Gikk ikke mitt hjerte med, nettopp da mannen vendte om og steg ned av sin vogn for å møte deg? Er dette tiden til å ta imot sølv eller til å ta imot klær eller olivenlunder eller vingårder eller sauer eller kveg eller tjenere eller tjenestekvinner?+ 27 Derfor skal Na’ạmans spedalskhet+ henge fast ved deg og ditt avkom til uavgrenset tid.»+ Straks gikk han ut fra ham som spedalsk, hvit som snø.+