Daniel

12 Og i den tiden skal Mịkael*+ stå+ fram, den store fyrste*+ som står til beste for* ditt folks sønner.+ Og det skal visselig komme en trengselstid, en slik som ikke er blitt brakt til å komme siden en nasjon ble til, og inntil den tiden.+ Men i den tiden skal ditt folk unnslippe,+ enhver som finnes oppskrevet i boken.+ 2 Og mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne opp,+ noen til liv som varer til uavgrenset tid,+ og andre til skam og til avsky som varer til uavgrenset tid.+

3 Og de som har innsikt, skal skinne som det utstrakte roms glans,*+ og de som fører de mange til rettferdighet,+ skal skinne som stjernene til uavgrenset tid, ja for evig.

4 Og du, Daniel, skjul ordene og forsegl boken+ inntil endens* tid.+ Mange skal fare omkring,* og den sanne kunnskap* skal bli stor.»+

5 Og jeg, Daniel, så, og se, det var to andre som stod der,+ én på den ene elvebredden* og én på den andre elvebredden.+ 6 Så sa en av dem til mannen som var kledd i lin,+ og som befant seg over elvens vann: «Hvor lenge er det til enden på de underfulle ting?»+ 7 Og jeg begynte å høre mannen* som var kledd i lin, og som befant seg over elvens vann, idet han tok til å løfte sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himlene og å sverge+ ved ham som lever til uavgrenset tid:+ «Det skal være én fastsatt tid, fastsatte tider og en halv.*+ Og så snart knusingen av det hellige folks makt* er fullført,+ skal alt dette få sin ende.»

8 Og jeg — jeg hørte det, men jeg kunne ikke forstå det;+ så jeg sa: «Min herre,* hva vil være den siste del av disse ting?»+

9 Og han sa videre: «Gå bort, Daniel, for ordene er blitt skjult og forseglet inntil endens tid.+ 10 Mange skal rense seg+ og gjøre seg hvite+ og bli lutret.+ Og de onde skal sannelig handle ondt,+ og slett ingen onde skal forstå;+ men de som har innsikt, skal forstå.+

11 Og fra den tid da det stadige trekk*+ er blitt fjernet+ og den avskyelighet+ som forårsaker ødeleggelse,* er blitt stilt opp, skal det gå ett tusen to hundre og nitti dager.

12 Lykkelig+ er* den som fortsetter å nære forventning, og som når fram til de ett tusen tre hundre og trettifem dagene!

13 Og du selv, gå du enden i møte;*+ og du skal hvile,+ men du skal stå opp til din lodd ved dagenes ende.»*+