1. Mosebok

49 Senere kalte Jakob sine sønner til seg og sa: «Kom sammen, så jeg kan fortelle dere hva som skal hende dere i dagenes siste del. 2 Kom sammen og hør, dere Jakobs sønner, ja, hør på Israel, DERES far.+

3 Ruben, du er min førstefødte,+ min kraft og den første frukt av min mannskraft,+ med fortrinn i verdighet og fortrinn i styrke. 4 Skaff deg ikke fortrinn, med din hensynsløse tøylesløshet som vannmasser,*+ for du har steget opp i din fars seng.+ Den gangen vanhelliget du mitt leie.+ Han steg opp på det!

5 Sịmeon og Levi er brødre.*+ Voldsredskaper er deres nedslaktingsvåpen.*+ 6 Tre ikke inn i deres fortrolige krets,+ du min sjel. Bli ikke forent med deres forsamling,+ du mitt sinnelag,* for i sin vrede drepte de menn,*+ og i sin egenrådighet skar de over hasene på okser. 7 Forbannet være deres vrede,+ for den er grusom,+ og deres raseri, for det farer hardt fram.+ La meg fordele dem i Jakob, og la meg spre dem i Israel.+

8 Juda,+ deg kommer dine brødre til å prise.+ Din hånd kommer til å være på dine fienders nakke.+ Din fars sønner kommer til å kaste seg ned for deg.+ 9 En løveunge er Juda.+ Fra byttet, min sønn, kommer du sannelig til å stige opp. Han bøyde seg ned, han strakte seg som en løve,* og siden han er som en løve,* hvem våger å vekke ham?+ 10 Septeret* skal ikke vike fra Juda,+ heller ikke kommandostaven* fra stedet mellom hans føtter,* inntil Sjịlo* kommer;+ og ham skal folkene adlyde.*+ 11 Idet han binder sitt fullvoksne esel til en vinranke og sin eselhoppes avkom til en utsøkt vinranke,* skal han sannelig vaske sin kledning i vin og sin klesdrakt i drueblod.+ 12 Mørkerøde er hans øyne av vin, og hvite er hans tenner av melk.

13 Sẹbulon kommer til å bo ved havets strand,+ og han kommer til å være ved stranden hvor skipene ligger for anker;*+ og hans fjerneste side vil vende mot Sịdon.+

14 Jịssakar+ er et knokkelsterkt esel som ligger mellom de to saltaskene. 15 Og han kommer til å se at hvilestedet er godt, og at landet er fagert; og han kommer til å bøye sin skulder for å bære bører, og han kommer til å bli satt til tvangsarbeid som slave.

16 Dan kommer til å dømme sitt folk som en av Israels stammer.+ 17 La Dan vise seg å være en slange ved veien, en hornslange ved stien, som biter hesten i hælene så dens rytter faller bakover.+ 18 Jeg skal visselig vente* på frelse fra deg,* Jehova.+

19 Når det gjelder Gad, så kommer en røverflokk til å overfalle ham, men han kommer til å overfalle den bakerste baktroppen.+

20 Fra Ạsjer — hans brød vil være fett,+ og han kommer til å gi en konges lekre retter.+

21 Nạftali+ er en smekker* hind. Han ytrer formfullendte ord.*+

22 Et skudd* av et fruktbærende tre+ er Josef, et skudd av et fruktbærende tre ved kilden,+ som strekker sine grener* opp over en mur.+ 23 Men bueskytterne drev på med å plage ham og skjøt på ham og fortsatte å nære sterk uvilje mot ham.+ 24 Og likevel forble hans bue på et fast sted,+ og hans sterke hender* var smidige.*+ Fra Jakobs Mektiges hender,+ derfra kommer Hyrden, Israels Stein.+ 25 Han er fra din fars Gud,*+ og han skal hjelpe deg;+ og han er med Den Allmektige,+ og han skal velsigne deg med velsignelser fra himlene der oppe,+ med velsignelser fra vanndypet* som ligger der nede,+ med brysters og morslivs velsignelser.+ 26 Din fars velsignelser skal sannelig overgå de evige fjells velsignelser,+ de varige høyders prydelse.*+ De skal fortsette å være over Josefs hode, ja over issen på ham som er tatt ut* blant sine brødre.+

27 Bẹnjamin kommer stadig til å rive i stykker som en ulv.+ Om morgenen kommer han til å fortære dyret som er røvet, og om kvelden kommer han til å dele bytte.»+

28 Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far sa til dem da han velsignet dem. Han velsignet dem hver især i samsvar med hans egen velsignelse.+

29 Deretter befalte han dem og sa til dem: «Jeg samles nå til mitt folk.+ Begrav meg hos mine fedre i den hulen som ligger på hetitten Ẹfrons mark,+ 30 i den hulen som ligger på Makpẹla-marken, som ligger foran Mạmre i Kạnaans land, den mark som Abraham kjøpte av hetitten Ẹfron som en eiendom til gravsted.+ 31 Der begravet de Abraham og Sara, hans hustru.+ Der begravet de Isak og Rebẹkka, hans hustru,+ og der begravet jeg Lea. 32 Marken som ble kjøpt,* og hulen som ligger på den, var fra Hets sønner.»+

33 Dermed var Jakob ferdig med å gi befalinger til sine sønner. Så trakk han føttene opp i sengen og utåndet og ble samlet til sitt folk.+