Sakarja
11 «Lukk opp dine dører, Libanon,+ slik at en ild kan fortære dine sedrer.+ 2 Hyl, einertre, for sederen har falt, for selv de majestetiske er blitt herjet!+ Hyl, dere Bạsjans store trær, for den ugjennomtrengelige* skog har falt over ende!+ 3 Hør! Hyrder hyler,+ for deres majestet er blitt herjet.+ Hør! Ungløver med manke brøler, for de stolte krattene* langs Jordan er blitt herjet.+
4 Dette er hva Jehova min Gud* har sagt: ’Gjet den hjord som er bestemt til å slaktes,+ 5 dem hvis kjøpere gikk i gang med å slakte+ dem uten at de er blitt regnet for skyldige.+ Og de som selger+ dem, sier: «Jehova være velsignet, mens jeg skal vinne rikdom.»+ Og deres egne hyrder viser ikke noen medynk med dem.’+
6 ’For jeg skal ikke mer vise medynk med landets innbyggere,’+ lyder Jehovas utsagn. ’Men se, jeg lar menneskene* falle, enhver i sin venns hånd*+ og i sin konges hånd;+ og de skal sannelig knuse landet, og jeg skal ikke utfri dem* av deres hånd.’»+
7 Og jeg gikk i gang med å gjete den hjord+ som var bestemt til å slaktes,+ for DERES skyld, dere hjordens nødstilte.*+ Så tok jeg meg to staver.+ Den ene kalte jeg Liflighet,+ og den andre kalte jeg Forbund,*+ og jeg begynte å gjete hjorden. 8 Og til slutt utslettet jeg tre hyrder på én månemåned,+ ettersom min sjel etter hvert mistet tålmodigheten med dem,+ og deres sjel følte også vemmelse ved meg. 9 Til slutt sa jeg: «Jeg kommer ikke til å fortsette å gjete dere.*+ La den som er døende, dø. Og la den som er i ferd med å bli utslettet, bli utslettet.+ Og la dem som er igjen, fortære hverandres kjøtt.»+ 10 Så tok jeg min stav Liflighet+ og hogg den i stykker,+ for å bryte min pakt, som jeg hadde sluttet med alle folkene.+ 11 Og den ble brutt på den dagen, og hjordens nødstilte,*+ som gav akt+ på meg, fikk på denne måten vite at det var Jehovas ord.
12 Deretter sa jeg til dem:* «Hvis det er godt i DERES øyne,+ så gi meg min lønn; men hvis ikke, så la det være.» Og de betalte* da min lønn, tretti sølvstykker.+
13 Da sa Jehova til meg: «Kast den inn i skattkammeret*+ — den majestetiske verdien som jeg er blitt verdsatt til fra deres synspunkt.»+ Jeg tok derfor de tretti sølvstykkene og kastet dem inn i skattkammeret i Jehovas hus.+
14 Så hogg jeg i stykker min andre stav, Forbund,+ for å bryte brorskapet+ mellom Juda og Israel.+
15 Og Jehova sa videre til meg: «Ta deg også en udugelig hyrdes+ redskaper. 16 For se, jeg lar en hyrde stå fram i landet.+ De sauer* som holder på å bli utslettet, kommer han ikke til å gi akt på.+ Den unge kommer han ikke til å lete etter, og den sau som har brukket noe, kommer han ikke til å helbrede.+ Den som holder seg oppreist,* kommer han ikke til å sørge for mat til, og den fetes kjøtt kommer han til å spise,+ og sauenes* klover kommer han til å rive av.+ 17 Ve min verdiløse hyrde,+ som forlater hjorden!+ Et sverd skal være over hans arm og over hans høyre øye. Hans arm skal visselig tørke inn,+ og hans høyre øye skal visselig bli svakt.»