Salmene
Mạskil.* Av David, da han var i hulen.+ En bønn.
142 Med min røst begynte jeg å rope til Jehova om hjelp;+
med min røst begynte jeg å rope til Jehova om velvilje.+
2 Framfor ham fortsatte jeg å utøse min bekymring;+
framfor ham fortsatte jeg å fortelle om min trengsel,+
3 da min ånd+ ble kraftløs i meg.
Da kjente du selv min vei.+
På den stien hvor jeg vandrer,+
har de skjult en felle for meg.+
4 Se til høyre og se
at det ikke er noen som gir meg noen anerkjennelse.+
Mitt tilfluktssted har gått tapt for meg;+
det er ingen som spør etter min sjel.+