Jesaja

45 Dette er hva Jehova har sagt til sin salvede,*+ til Kỵros,* ham som jeg har grepet i hans høyre hånd,+ for å undertvinge nasjoner foran ham,+ så jeg kan løse beltet om kongers hofter, for å åpne de tofløyete dørene foran ham, så ikke engang portene skal være stengt: 2 «Foran deg skal jeg selv gå,+ og høydedragene skal jeg jevne.+ Kobberdørene skal jeg slå i stykker, og jernbommene skal jeg hogge av.+ 3 Og jeg vil gi deg skattene+ i mørket og de gjemte skattene på skjulestedene, for at du skal kjenne at jeg er Jehova, den som kaller deg ved ditt navn,+ Israels Gud.* 4 For min tjener Jakobs skyld og for Israels, min utvalgtes,+ skyld begynte jeg endog å kalle deg ved ditt navn; jeg tok til å gi deg et æresnavn, enda du ikke kjente meg.+ 5 Jeg er Jehova, og det er ingen annen.+ Bortsett fra meg er det ingen Gud.+ Jeg skal spenne beltet fast omkring deg, enda du ikke har kjent meg, 6 for at folk skal vite fra solens oppgang og fra dens nedgang at det ikke er noen foruten meg.+ Jeg er Jehova, og det er ingen annen.+ 7 Jeg som former lys+ og skaper mørke,+ stifter fred+ og skaper ulykke,+ jeg, Jehova, gjør alt dette.+

8 Dere himler, la det dryppe ovenfra;+ og måtte skyhimlene la rettferdighet sildre.+ La jorden åpne seg, og la den bære frukt i form av frelse, og la den samtidig få rettferdighet til å spire fram.+ Jeg, Jehova, har skapt det.»*+

9 Ve den som har stridd med Ham som formet ham,+ som et potteskår med jordens andre potteskår! Skulle leiren+ si til ham som former den: «Hva lager du?», og ditt verk si: «Han har ingen hender»? 10 Ve den som sier til en far: «Hva blir du far til?», og til hustruen:* «Hva har du fødselsveer for?»+

11 Dette er hva Jehova har sagt, Israels Hellige+ og han som formet+ ham: «Spør meg endog om de kommende ting+ vedrørende mine sønner;+ og vedrørende mine henders verk+ skal dere gi meg befaling. 12 Det er jeg som har dannet jorden,+ og mennesket* på den har jeg skapt.+ Jeg — mine egne hender har spent ut himlene,+ og hele deres hær har jeg gitt befaling.»+

13 «Det er jeg som har vekket opp én i rettferdighet,+ og alle hans veier skal jeg gjøre rette.+ Det er han som skal bygge min by,+ og mine landflyktige skal han la dra,*+ ikke for betaling+ og ikke for bestikkelse,» har hærstyrkenes Jehova sagt.

14 Dette er hva Jehova har sagt: «Egypts ubetalte arbeidere+ og Etiopias* kjøpmenn og sabeerne,+ høye menn*+ — til deg* skal de komme over, og dine skal de bli.+ Bak deg skal de vandre; i lenker+ skal de komme over, og for deg skal de bøye seg.+ Til deg skal de be og si: ’Sannelig, Gud er i forening med deg,*+ og det er ingen annen; det er ingen annen Gud.’»*+

15 I sannhet, du er en Gud som holder seg skjult,+ Israels Gud, en Frelser.+ 16 De skal sannelig bli til skamme og også bli ydmyket, alle sammen. Sammen må de vandre i ydmykelse,+ de som framstiller avgudsfigurer. 17 Men Israel skal visselig bli frelst i forening med Jehova+ med en frelse som varer til uavgrensede tider.+ Dere skal ikke bli til skamme,+ og dere skal ikke bli ydmyket+ til evighetens uavgrensede tider.

18 For dette er hva Jehova har sagt, himlenes Skaper,+ han, den sanne Gud,+ han som formet jorden og dannet den,+ han som grunnfestet den,+ som ikke skapte den forgjeves,* men formet den til å være bebodd:+ «Jeg er Jehova, og det er ingen annen.+ 19 Jeg talte ikke i det skjulte,+ på et mørkt sted på jorden; jeg sa heller ikke til Jakobs ætt:* ’SØK meg forgjeves.’+ Jeg er Jehova, som taler det som er rettferdig, som kunngjør det som er rettskaffent.+

20 Samle dere og kom!+ Nærm dere i forening, dere unnslupne fra nasjonene.+ De som bærer sitt utskårne bilde av tre,* har ikke fått noen kunnskap, heller ikke de som ber til en gud som ikke kan frelse.*+ 21 Avgi beretning og legg fram DERES sak.+ Ja, la dem rådføre seg med hverandre i enhet. Hvem har latt dette bli hørt fra fordums tid?+ Hvem har fortalt det helt fra den tiden?+ Er det ikke jeg, Jehova? Foruten meg er det ingen annen Gud;*+ en rettferdig Gud* og en Frelser+ — det er ingen bortsett fra meg.+

22 Vend dere til meg og bli frelst,+ alle dere ved jordens ender; for jeg er Gud, og det er ingen annen.+ 23 Ved meg selv har jeg sverget+ — av min egen munn, i rettferdighet, er ordet gått ut,+ slik at det ikke vender tilbake+ — at for meg skal hvert kne bøye seg,+ til meg skal hver tunge avlegge ed*+ 24 og si: ’Sannelig, i Jehova er det full rettferdighet og styrke.+ Alle som blir opptent av vrede mot ham, skal komme rett til ham og bli til skamme.+ 25 I Jehova skal hele Israels ætt+ vise seg å ha rett+ og rose seg.’»+