Job
27 Og Job gikk igjen i gang med å framføre sitt ordspråkaktige utsagn+ og sa videre:
2 «Så sant Gud* lever,+ han som har tatt bort min rett,+
ja, så sant Den Allmektige lever, han som har gjort min sjel bitter:+
4 skal mine lepper ikke tale urettferdighet
og min tunge ikke mumle svik!
5 Det er utenkelig for meg at jeg skulle erklære dere rettferdige!+
Til jeg utånder, skal jeg ikke la min ulastelighet vike fra meg!+
6 Min rettferdighet har jeg holdt fast på, og jeg skal ikke slippe den;+
mitt hjerte skal ikke håne meg for noen av mine dager.+
7 La min fiende bli et menneske som er ondt på alle måter,+
og la den som gjør opprør mot meg, virkelig bli en ugjerningsmann.
10 Eller er det i Den Allmektige han kommer til å finne den største glede?
Kommer han til å rope til Gud til alle tider?
12 Se, dere har alle sammen selv sett syner;
hvordan har det seg da at dere viser dere å være fullstendig tomme?+
16 Om han skulle hope opp sølv som støv
og skaffe til veie klær som om de var leire,
17 da ville han skaffe dem til veie, men det ville være den rettferdige som kledde seg,+
og sølvet ville den uskyldige få del i.
19 Rik skal han legge seg til hvile, men intet kommer til å bli samlet;*
sine øyne har han åpnet, men intet kommer til å være der.+
20 Som vannmasser* skal plutselige redsler innhente ham;+
om natten skal en stormvind visselig stjele ham.
21 Og en østavind skal føre ham vekk,+ og han skal gå bort,
og den skal virvle ham bort fra hans sted.+