1. Korinter
9 Er jeg ikke fri?+ Er jeg ikke en apostel?+ Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre?+ Er ikke dere mitt verk i Herren? 2 Om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere, for dere er det segl som bekrefter+ mitt apostelembete i forbindelse med Herren.
3 Mitt forsvar overfor dem som gransker meg, er dette:+ 4 Har vi ikke rett til å spise+ og drikke? 5 Har vi ikke rett til å ha en søster med oss omkring som hustru,+ slik som de andre apostlene og Herrens brødre+ og Kẹfas?+ 6 Eller er det bare Bạrnabas+ og jeg som ikke har rett til å unnlate å ha verdslig arbeid?+ 7 Hvem tjener noen gang som soldat på egen bekostning?* Hvem planter en vingård og spiser ikke av dens frukt?+ Eller hvem gjeter en hjord og spiser ikke noe av melken fra hjorden?+
8 Taler jeg om disse ting etter menneskelige normer?+ Eller sier ikke også Loven+ disse ting? 9 I Moseloven står det jo skrevet: «Du skal ikke binde munnen til på en okse når den tresker.»+ Er det okser Gud har omsorg for? 10 Eller er det helt og holdent for vår skyld han sier det? Ja, for vår skyld ble det skrevet,+ for den som pløyer, bør pløye i håp, og den som tresker, bør gjøre det i håp om å få en andel.+
11 Når vi har sådd åndelige goder+ til dere, er det da noe stort om vi skal høste goder for kjødet* fra dere?+ 12 Hvis andre har del i denne rett over dere,+ har ikke da vi det enda mer? Vi har likevel ikke gjort bruk av denne rett,+ men vi tåler alt, for at vi ikke skal legge noen hindring i veien for det gode budskap+ om KRISTUS. 13 Vet dere ikke at de som utfører hellige plikter, spiser+ det som hører templet til, og at de som stadig gjør tjeneste+ ved alteret, får sin del sammen med alteret? 14 Slik har Herren også forordnet+ at de som forkynner det gode budskap, skal leve av det gode budskap.+
15 Men jeg har ikke gjort bruk av en eneste av disse foranstaltningene.+ Og jeg har ikke skrevet disse ting for at det skulle bli slik i mitt tilfelle, for det ville være bedre for meg å dø enn — ingen skal gjøre min grunn til å rose+ meg til intet! 16 Når jeg nå forkynner det gode budskap,+ er det ingen grunn til at jeg skal rose meg, for det er en nødvendighet+ som er pålagt meg. Ja, ve+ meg om jeg ikke forkynte det gode budskap! 17 Hvis jeg gjør dette frivillig,+ har jeg en lønn;+ men hvis jeg gjør det mot min vilje, er jeg likevel betrodd en forvaltergjerning.+ 18 Hva er da min lønn? At jeg, når jeg forkynner det gode budskap, kan legge fram det gode budskap uten at det koster noe,+ for at jeg ikke skal misbruke min rett i forbindelse med det gode budskap.
19 For selv om jeg er fri fra alle, har jeg gjort meg selv til alles slave,+ for at jeg kan vinne+ så mange som mulig. 20 For jødene er jeg således blitt som en jøde,+ for å kunne vinne jøder; for dem som er under lov, er jeg blitt som en som er under lov,+ selv om jeg selv ikke er under lov,+ for å kunne vinne dem som er under lov. 21 For dem som er uten lov,+ er jeg blitt som en som er uten lov,+ selv om jeg ikke er uten lov overfor Gud, men under lov+ overfor Kristus,+ for å kunne vinne dem som er uten lov. 22 For de svake er jeg blitt svak, for å kunne vinne de svake.+ Jeg er blitt alt for alle slags mennesker,+ for i hvert fall å kunne frelse noen. 23 Men alt gjør jeg for det gode budskaps skyld, for at jeg kan bli en som deler+ det med andre.
24 Vet dere ikke at løperne+ i et løp alle sammen løper, men bare én får seiersprisen?+ Løp+ på en slik måte at dere kan vinne den.+ 25 Og enhver som deltar i en konkurranse, viser selvkontroll+ i alt. De gjør det jo naturligvis for å få en forgjengelig krone,*+ men vi en uforgjengelig.+ 26 Jeg løper+ derfor ikke på en usikker måte; jeg retter mine slag på en slik måte at jeg ikke slår i luften;+ 27 men jeg slår løs* på kroppen+ min og fører den som en slave, for at jeg, etter at jeg har forkynt for andre, ikke selv på en eller annen måte skal bli forkastet.+