Romerne
10 Brødre, mitt hjertes gode vilje og min påkallelse til Gud for dem er virkelig at de må oppnå frelse.+ 2 For jeg gir dem det vitnesbyrd* at de har nidkjærhet+ for Gud, men ikke i samsvar med nøyaktig kunnskap;+ 3 for ettersom de ikke kjente Guds rettferdighet,+ men søkte å opprette sin egen,+ underordnet de seg ikke under Guds rettferdighet.+ 4 For Kristus er Lovens ende,*+ slik at enhver som viser tro, kan oppnå rettferdighet.+
5 Moses skriver jo at det menneske som har handlet etter Lovens rettferdighet, skal leve ved den.+ 6 Men den rettferdighet som er en følge av tro, taler på denne måten: «Si ikke i ditt hjerte:+ ’Hvem skal stige opp til himmelen?’,+ det vil si for å bringe Kristus+ ned, 7 eller: ’Hvem skal stige ned i avgrunnen?’,+ det vil si for å bringe Kristus opp fra de døde.»+ 8 Men hva sier den?* «Ordet er deg nær, i din egen munn og i ditt eget hjerte»,+ det vil si troens «ord»,+ som vi forkynner.*+ 9 For hvis du offentlig kunngjør dette ’ord i din egen munn’,+ at Jesus er Herre,*+ og i ditt hjerte viser tro på at Gud oppreiste ham fra de døde,+ skal du bli frelst.+ 10 For med hjertet+ viser en tro til rettferdighet, men med munnen kunngjør en offentlig+ til frelse.
11 Skriften sier jo: «Ingen som tror+ på ham, skal bli skuffet.»*+ 12 Det er nemlig ingen forskjell på jøde og greker,+ for over alle er det den samme Herre, som er rik+ overfor alle som påkaller ham. 13 For «enhver som påkaller Jehovas* navn, skal bli frelst».+ 14 Men hvordan kan de påkalle ham som de ikke har kommet til tro på?+ Og hvordan kan de komme til tro på ham som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?+ 15 Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er blitt utsendt?+ Som det står skrevet: «Hvor vakre er ikke føttene til dem som forkynner et godt budskap om gode ting!»+
16 Men det var ikke alle som adlød det gode budskap.+ For Jesaja sier: «Jehova,* hvem trodde på det de hørte av oss?»+ 17 Så kommer da troen av det en hører.+ Og det en hører, kommer ved ordet om Kristus.*+ 18 Likevel spør jeg: Hørte de da ikke? Jo visst: «Deres røst gikk ut til hele jorden,+ og deres utsagn til den bebodde jords* ytterste ender.»*+ 19 Likevel spør jeg: Forstod da ikke Israel?+ Først sier Moses: «Jeg vil egge dere til nidkjærhet ved det som ikke er en nasjon; jeg vil egge dere til voldsom vrede ved en uforstandig nasjon.»+ 20 Men Jesaja blir svært så dristig og sier: «Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg;+ jeg ble tilkjennegitt for dem som ikke spurte etter meg.»+ 21 Men med hensyn til Israel sier han: «Dagen lang har jeg bredt mine hender ut mot et folk som er ulydig+ og svarer igjen.»+