1. Samuelsbok
10 Samuel tok så flasken+ med olje og helte den ut over hodet hans og kysset+ ham og sa: «Er det ikke fordi Jehova* har salvet deg til leder+ for sin arv?+ 2 Når du i dag går bort fra meg, vil du med sikkerhet treffe to menn like ved Rakels grav+ i Bẹnjamins område ved Sẹlsah, og de vil med sikkerhet si til deg: ’Eselhoppene som du drog for å lete etter, er blitt funnet, men nå har din far lagt dette med eselhoppene+ bak seg og er blitt urolig for dere, idet han sier: «Hva skal jeg gjøre når det gjelder min sønn?»’+ 3 Og du skal gå videre derfra, enda lenger, og komme til det store treet ved Tạbor, og der skal tre menn som er på vei opp til den sanne Gud i Betel,+ treffe på deg; én bærer tre kje,+ og én bærer tre runde brød,+ og én bærer en stor krukke med vin.+ 4 Og de kommer visselig til å spørre om det står vel til med deg,+ og gi deg to brød, og du skal ta imot dem av deres hånd. 5 Etter dette kommer du til den sanne Guds+ høyde, hvor det er en garnison+ av filistere. Og det skal skje, når du kommer dit til byen, at du med sikkerhet vil møte en gruppe profeter+ som er på vei ned fra offerhaugen,+ og foran dem er det strengeinstrument+ og tamburin+ og fløyte+ og harpe,+ mens de taler som profeter. 6 Og Jehovas ånd+ skal i sannhet begynne å virke på deg, og du kommer til å tale som en profet+ sammen med dem og bli forandret så du blir en annen mann. 7 Og når så disse tegnene+ inntreffer for deg, gjør da selv hva din hånd finner mulig,+ for den sanne Gud er med deg.+ 8 Og du skal gå ned til Gịlgal+ foran meg; og se, jeg kommer ned til deg for å ofre brennofre, for å frambære fellesskapsofre.+ I sju dager+ skal du vente, inntil jeg kommer til deg, og jeg skal med sikkerhet la deg vite hva du skal gjøre.»
9 Og det skjedde, så snart han vendte skulderen til for å gå fra Samuel, at Gud begynte å forandre hans hjerte til et annet;+ og deretter inntraff alle disse tegnene+ samme dag. 10 De gikk altså derfra til høyden, og se, en gruppe profeter kom ham i møte. Straks begynte Guds ånd å virke på ham,+ og han begynte å tale som en profet+ midt iblant dem. 11 Og det skjedde at da alle de som kjente ham fra før, så ham, se, da profeterte han sammen med profeter. Derfor sa folk til hverandre: «Hva er det som har hendt med sønnen til Kisj? Er også Saul blant profetene?»+ 12 Da svarte en mann der fra stedet og sa: «Men hvem er deres far?» Derfor er det blitt et ordspråk:+ «Er også Saul blant profetene?»
13 Omsider sluttet han med å tale som en profet og kom til offerhaugen. 14 Senere sa Sauls farbror til ham og til tjeneren hans: «Hvor gikk dere hen?» Da sa han: «For å lete etter eselhoppene,+ og vi gikk videre for å se etter, men de var ikke der. Derfor gikk vi til Samuel.» 15 Da sa Sauls farbror: «Fortell meg, det ber jeg deg om: Hva sa Samuel til dere?» 16 Og Saul sa til sin farbror: «Han sa uttrykkelig til oss at eselhoppene var blitt funnet.» Men det om kongedømmet, som Samuel hadde talt om, fortalte han ham ikke.+
17 Og Samuel gikk i gang med å kalle folket sammen til Jehova i Mịspa+ 18 og å si til Israels sønner: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt:+ ’Det var jeg som førte Israel opp fra Egypt, og som så utfridde dere av Egypts hånd+ og av alle de rikers hånd som undertrykte dere.+ 19 Men dere — dere har i dag forkastet DERES Gud,+ som frelste dere ut av alle DERES ulykker og DERES trengsler, og dere sa videre: «Nei,* en konge skal du sette over oss.» Og nå, still dere opp framfor Jehova etter DERES stammer+ og etter DERES tusener.’»*
20 Samuel lot så alle Israels stammer tre fram,+ og Bẹnjamins stamme ble utpekt.+ 21 Deretter lot han Bẹnjamins stamme tre fram etter sine slekter, og matrittenes slekt ble utpekt.*+ Til slutt ble Saul, sønn av Kisj, utpekt.+ Og de begynte å lete etter ham, men han var ikke å finne. 22 De spurte+ derfor Jehova enda en gang: «Er mannen kommet hit?» Til dette sa Jehova: «Han er her, og han har gjemt seg+ blant oppakningen.» 23 Da løp de bort og hentet ham der. Da han stilte seg midt iblant folket, var han høyere enn alt folket for øvrig, fra skuldrene og opp.*+ 24 Samuel sa nå til hele folket: «Har dere sett ham som Jehova har utvalgt,+ at det ikke er noen som ham blant hele folket?» Og hele folket begynte å rope og si: «Leve kongen!»+
25 Deretter talte Samuel til folket om kongedømmets rettigheter+ og skrev det i en bok og la den ned framfor Jehova. Så sendte Samuel hele folket bort, hver til sitt hus. 26 Hva Saul angår, så drog han til sitt hjem i Gịbea,+ og de tapre menn hvis hjerte Gud hadde rørt ved, gav seg i vei med ham.+ 27 Men de udugelige mennene+ sa: «Hvordan skal denne mannen redde oss?»+ Så de foraktet+ ham, og de kom ikke med noen gave til ham.+ Men han forble som en som er blitt stum.*+