Markus

4 Og han begynte igjen å undervise ved sjøen.+ Og en meget stor folkemengde samlet seg i nærheten av ham, så han gikk om bord i en båt og satt ute på sjøen, men hele folkemengden ved sjøen var på bredden.+ 2 Så begynte han å lære dem mange ting ved hjelp av illustrasjoner+ og å si til dem i sin undervisning:+ 3 «Hør! Se, såmannen gikk ut for å så.+ 4 Og mens han sådde, falt noe såkorn langs veien, og fuglene kom og spiste det opp.+ 5 Og annet såkorn falt på det stedet hvor det var steingrunn,* hvor det naturligvis ikke hadde mye jord, og det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord.+ 6 Men da solen stod opp, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.+ 7 Og annet såkorn falt blant tornene, og tornene kom opp og kvalte det, og det bar ingen frukt.+ 8 Men andre falt i den gode jord,+ og de kom opp og vokste og begynte å bære frukt, og de bar tretti foll og seksti og hundre.»+ 9 Så tilføyde han dette ord: «La den som har ører å høre med, høre.»+

10 Da han nå ble alene, begynte de som var rundt ham, sammen med de tolv, å spørre ham om illustrasjonene.+ 11 Og han begynte å si til dem: «Til dere er Guds rikes hellige hemmelighet+ blitt gitt, men for dem som er utenfor, skjer alt i illustrasjoner,+ 12 for at de, selv om de ser, skal se og likevel ikke oppfatte, og, selv om de hører, skal høre og likevel ikke få tak i meningen og heller ikke noen gang vende om og bli gitt tilgivelse.»+ 13 Videre sa han til dem: «Dere skjønner ikke denne illustrasjonen, så hvordan skal dere da forstå alle de andre illustrasjonene?

14 Såmannen sår ordet.+ 15 Disse er da de langs veien hvor ordet blir sådd; men så snart de har hørt det, kommer Satan+ og tar bort ordet som ble sådd i dem.+ 16 Og likeså, disse er de som ble sådd på de stedene hvor det var steingrunn: Så snart de har hørt ordet, tar de imot det med glede.+ 17 Men de har ikke rot i seg, og de blir bare stående en tid; så snart det så oppstår trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, blir de brakt til å snuble.+ 18 Det er andre igjen som blir sådd blant tornene; det er de som har hørt ordet,+ 19 men de bekymringer+ som hører denne tingenes ordning* til, og rikdommens bedragerske makt+ og begjæret+ etter de andre ting trenger inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.+ 20 Og endelig, de som ble sådd i den gode jord, er de som lytter til ordet og tar velvillig imot det og bærer frukt — tretti foll og seksti og hundre.»+

21 Og han fortsatte ved å si til dem: «En kommer vel ikke med en lampe for å sette den under en målekurv eller under en seng? Kommer en ikke med den for å sette den på en lampestake?+ 22 For det er ikke noe som er gjemt, uten i den hensikt at det skal bli avdekket; ikke noe er blitt omhyggelig skjult uten i den hensikt at det skal komme fram i lyset.+ 23 La enhver som har ører å høre med, høre.»+

24 Han sa videre til dem: «Gi akt på det dere hører.+ Med det mål dere måler ut med, skal det bli målt ut til dere,+ ja, det skal bli gitt dere mer i tillegg.+ 25 For den som har, til ham skal mer bli gitt; men den som ikke har, fra ham skal tas selv det han har.»+

26 Så fortsatte han ved å si: «På den måten er Guds rike slik som når en mann kaster såkornet i jorden,+ 27 og han sover om natten og står opp når det blir dag, og kornet spirer og vokser seg høyt — akkurat hvordan vet han ikke.+ 28 Av seg selv bærer jorden litt etter litt frukt, først strået, så akset, til slutt fullt korn i akset. 29 Men så snart grøden tillater det, svinger han sigden, for høsttiden er kommet.»

30 Og han fortsatte ved å si: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med, eller ved hjelp av hvilken illustrasjon skal vi framstille det?+ 31 Det er lik et sennepsfrø, som da det ble sådd i jorden, var det minste av alle frø som er på jorden+ — 32 men når det er sådd, kommer det opp og blir større enn alle andre hagevekster og skyter store grener,+ slik at himmelens fugler+ kan ta bolig under dets skygge.»+

33 Og ved hjelp av mange slike illustrasjoner+ pleide han å tale ordet til dem, så langt de var i stand til å høre. 34 Ja, uten en illustrasjon talte han ikke til dem, men han pleide å forklare alt for sine disipler når de var for seg selv.+

35 Og den dagen, da kvelden hadde falt på, sa han til dem: «La oss dra over til den andre bredden.»+ 36 Så, etter at de hadde sendt folkemengden bort, tok de ham med i båten, slik som han var, og det var andre båter med ham.+ 37 Nå brøt det løs en voldsom storm, og bølgene slo hele tiden inn i båten, slik at båten var nær ved å bli fylt.+ 38 Men han lå i akterstavnen og sov på en pute. Og de vekket ham og sa til ham: «Lærer, bryr du deg ikke om at vi holder på å omkomme?»+ 39 Da reiste han seg og refset vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!»+ Og vinden la seg, og det ble helt stille.+ 40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere fryktsomme? Har dere ennå ingen tro?» 41 Men de ble grepet av en usedvanlig frykt, og de sa til hverandre: «Hvem er egentlig dette, siden selv vinden og sjøen adlyder ham?»+