Galaterne
3 Å, uforstandige galatere, hvem er det som har brakt dere under ond innflytelse,+ dere som har fått Jesus Kristus åpent malt for DERES øyne som pælfestet?+ 2 Bare dette ønsker jeg å få vite av dere: Fikk dere ånden+ på grunn av lovgjerninger+ eller på grunn av at dere hørte+ i tro?* 3 Er dere så uforstandige? Er dere nå, etter at dere begynte i ånd,+ i ferd med å bli fullendt i kjød?+ 4 Gjennomgikk dere så mange lidelser til ingen nytte?+ Hvis det da virkelig var til ingen nytte. 5 Derfor, han som gir dere ånden+ og utfører kraftige gjerninger*+ blant dere, gjør han det på grunn av lovgjerninger eller på grunn av at dere hører i tro? 6 Liksom Abraham «trodde på Jehova,* og det ble tilregnet ham som rettferdighet».+
7 Dere vet jo at det er de som holder seg til tro,+ som er Abrahams sønner.+ 8 Men Skriften, som forutså at Gud ville erklære folk av nasjonene rettferdige på grunn av tro, forkynte på forhånd det gode budskap for Abraham, nemlig: «Ved hjelp av deg skal alle nasjonene bli velsignet.»+ 9 De som holder seg til tro, blir følgelig velsignet+ sammen med den trofaste* Abraham.+
10 For alle de som stoler på lovgjerninger, er under en forbannelse; for det står skrevet: «Forbannet er enhver som ikke forblir i alle de ting som står skrevet i Lovens bokrull, for å gjøre dem.»+ 11 Og at ingen blir erklært rettferdig hos Gud ved lov,+ er klart, for «den rettferdige skal leve på grunn av tro».+ 12 Nå holder ikke Loven seg til tro, men «den som gjør etter dem, skal leve ved dem».+ 13 Kristus kjøpte+ oss fri+ fra Lovens forbannelse ved å bli en forbannelse+ i stedet for oss, for det står skrevet: «Forbannet er enhver som er hengt på en pæl.»*+ 14 Hensikten var at Abrahams velsignelse skulle bli nasjonene til del ved Jesus Kristus,+ for at vi skulle få den lovte ånd*+ ved vår tro.+
15 Brødre, jeg taler ved hjelp av en menneskelig illustrasjon: En pakt som er gjort gyldig, er det ingen som setter til side eller legger noe til, selv om den er et menneskes.+ 16 Nå ble løftene uttalt til Abraham+ og til hans ætt.+ Det sies* ikke: «Og til ætter»,* som når det er mange slike, men som når det er én:+ «Og til din ætt»,*+ som er Kristus.+ 17 Videre sier jeg dette: Når det gjelder den pakt som tidligere var gjort gyldig av Gud,+ så kan ikke Loven, som ble til fire hundre og tretti år+ senere, gjøre den ugyldig, slik at den opphever løftet.+ 18 For hvis arven skyldes lov, skyldes den ikke lenger et løfte;+ men Gud har i sin godhet gitt den til Abraham ved et løfte.+
19 Hvorfor da Loven? Den ble lagt til for å gjøre overtredelsene kjent,*+ inntil den ætt skulle komme+ som løftet var gitt til; og den ble overbrakt ved engler,+ ved en mellommanns hånd.+ 20 Nå er det ingen mellommann der hvor det bare dreier seg om én person, men Gud* er bare én.+ 21 Er da Loven imot Guds løfter?*+ Måtte det aldri skje! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv,+ ville rettferdigheten virkelig ha kommet ved lov.+ 22 Men Skriften+ har overgitt alt sammen til forvaring under synden,+ for at løftet som følge av tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som viser tro.+
23 Men før troen kom,+ ble vi holdt bevoktet under lov+ og var sammen overgitt til forvaring, i påvente av den tro som skulle bli åpenbart.+ 24 Loven er følgelig blitt vår oppdrager* som leder til Kristus,+ for at vi skulle bli erklært rettferdige+ på grunn av tro. 25 Men nå som troen er kommet,+ er vi ikke lenger under en oppdrager.+
26 Dere er i virkeligheten alle Guds sønner+ ved DERES tro på Kristus Jesus. 27 For alle dere som ble døpt til Kristus,+ har ikledd dere Kristus.*+ 28 Det er verken jøde eller greker,+ det er verken slave eller fri,+ det er verken mann eller kvinne;+ for dere er alle én i forening med Kristus Jesus.+ 29 Dessuten, når dere hører Kristus til, er dere virkelig Abrahams ætt,+ arvinger ifølge et løfte.+