Ester

9 Og i den tolvte måneden, det vil si måneden ạdar,+ på den trettende dagen i den, da kongens ord og hans lov skulle settes i verk,+ på den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makten over dem, ja, da vendte det seg til det motsatte,* idet jødene selv fikk makten over dem som hatet dem.+ 2 Jødene samlet seg+ i sine byer i alle kong Ahasvẹrus’ provinser+ for å legge hånd på dem som søkte å skade dem,+ og ingen mann stod seg mot dem, for redsel+ for dem var falt over alle folkeslagene. 3 Og alle fyrstene+ i provinsene og satrapene+ og stattholderne og de som tok seg av kongens foretagender,+ hjalp jødene, for redsel+ for Mọrdekai var falt over dem. 4 For Mọrdekai var stor+ i kongens hus, og hans ry+ nådde ut i alle provinsene, for mannen Mọrdekai ble stadig større.+

5 Og jødene gikk i gang med å slå alle sine fiender ved å hogge dem ned med sverd+ og ved å drepe og tilintetgjøre dem, og siden behandlet de dem som hatet dem, som de ville.+ 6 Og i borgen Sụsan+ drepte og tilintetgjorde jødene fem hundre mann. 7 Også Parsjandạta og Dạlfon og Aspạta 8 og Porạta og Adạlja og Aridạta 9 og Parmạsjta og Ạrisai og Ạridai og Vaisạta, 10 de ti sønnene+ til Hạman,+ Hammedạtas sønn, han som viste fiendtlighet mot jødene,+ drepte de; men de la ikke hånd på plyndringsgodset.+

11 På den dagen kom antall drepte i borgen Sụsan kongen for øre.

12 Og kongen sa så til dronning Ester:+ «I borgen Sụsan+ har jødene drept og tilintetgjort* fem hundre mann foruten Hạmans ti sønner. Hva har de gjort i resten av kongens provinser?+ Og hva ber du om? Det skal bli gitt deg.+ Og hva mer anmoder du om?+ Det skal etterkommes.» 13 Da sa Ester: «Hvis det synes kongen godt,+ så la de jødene som er i Sụsan, også i morgen få tillatelse til å handle etter loven for i dag;+ og la Hạmans ti sønner bli hengt på pælen.»+ 14 Kongen sa da at det skulle gjøres slik.+ Så ble en lov utstedt i Sụsan, og Hạmans ti sønner ble hengt opp.

15 Og de jødene som var i Sụsan, gikk i gang med å samle seg også på den fjortende+ dagen i måneden ạdar, og de drepte til slutt tre hundre mann i Sụsan; men de la ikke hånd på plyndringsgodset.+

16 Resten av jødene, de som var i kongens provinser,+ samlet seg og stod opp* til forsvar for sine sjeler,*+ og de hevnet+ seg på* sine fiender og drepte* syttifem tusen blant dem som hatet dem — men de la ikke hånd på plyndringsgodset — 17 på den trettende dagen i måneden ạdar; og det var hvile på den fjortende dagen i den, og den ble gjort* til en gjestebuds-+ og gledesdag.+

18 Men de jødene som var i Sụsan, samlet seg på den trettende+ dagen i den måneden og på den fjortende dagen i den, og det var hvile på den femtende dagen i den, og den ble gjort til en gjestebuds- og gledesdag.+ 19 Det var derfor jødene utover landet, de som bodde i byene i de utenforliggende distriktene, gjorde den fjortende dagen i måneden ạdar+ til en gledes-+ og gjestebudsdag og en god dag+ og en dag da en sender matporsjoner+ til hverandre.

20 Og Mọrdekai+ gikk i gang med å skrive disse ting og sende skrivelser til alle de jødene som var i alle kong Ahasvẹrus’* provinser,+ de nære og de fjerne, 21 for å pålegge dem den forpliktelsen+ regelmessig å feire den fjortende dagen i måneden ạdar og den femtende dagen i den, hvert eneste år, 22 tilsvarende de dagene da jødene hadde fått ro for sine fiender,+ og den måneden som for dem ble forandret fra bedrøvelse til glede og fra sorg+ til en god dag, å feire dem som gjestebuds- og gledesdager og som dager da en sender matporsjoner til hverandre+ og gaver til de fattige.+

23 Og jødene vedtok som en skikk det som de hadde begynt å gjøre, og det som Mọrdekai hadde skrevet til dem. 24 For Hạman,+ agagitten+ Hammedạtas sønn,+ han som viste fiendtlighet+ mot alle jødene, han hadde lagt planer mot jødene for å tilintetgjøre dem,+ og han hadde latt kaste «pur»,+ eller «lodd»,+ for å fylle dem med uro og tilintetgjøre dem. 25 Men da Ester* kom fram for kongen, sa han ved skrivelsen:+ «La hans onde plan,+ den som han har tenkt ut mot jødene, vende tilbake på hans eget hode»;+ og de hengte ham og hans sønner på pælen.+ 26 Derfor kalte de disse dagene pụrim, etter navnet «pur».+ Derfor — i samsvar med alle ordene i dette brevet+ og det som de hadde sett i denne forbindelse, og det som var kommet over dem — 27 påla jødene seg selv og sitt avkom* og alle som sluttet seg til dem+ — for at det ikke skulle falle bort — denne forpliktelsen og vedtok å feire disse to dagene regelmessig i samsvar med det som var skrevet om dem, og i samsvar med den fastsatte tid hvert eneste år. 28 Og disse dagene skulle minnes og feires i hver eneste generasjon, hver slekt, hver provins og hver by, og disse pụrim-dagene skulle ikke falle bort blant jødene og feiringen av minnet+ om dem ikke ta slutt blant deres avkom.

29 Og dronning Ester, Ạbihajils datter,+ og jøden Mọrdekai gikk i gang med å skrive med all ettertrykkelighet for å stadfeste dette andre brevet om pụrim. 30 Så sendte han* skrivelser til alle jødene i de hundre og tjuesju provinsene,+ Ahasvẹrus’ rike,+ med freds og sannhets ord,+ 31 for å stadfeste at disse pụrim-dagene skulle holdes til de fastsatte tider, akkurat som jøden Mọrdekai og dronning Ester hadde pålagt dem,+ og akkurat som de hadde pålagt sin egen sjel* og sitt avkom,+ dette som gjaldt fastene+ og deres rop om hjelp.+ 32 Og Esters ord stadfestet dette som gjaldt pụrim,+ og det ble skrevet opp i en bok.