Jeremia
33 Og Jehovas ord kom så til Jeremia for annen gang, mens han ennå var stengt inne i Vaktgården,+ og det lød: 2 «Dette er hva Jehova, han som dannet+ jorden,* har sagt, Jehova, han som formet+ den for å grunnfeste den+ — Jehova er hans navn:+ 3 ’Rop til meg, og jeg skal svare deg*+ og villig fortelle deg om store og ufattelige ting som du ikke har kjent.’»+
4 «For dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt om husene i denne byen og om Judas kongers hus, de som blir revet ned på grunn av beleiringsvollene og på grunn av sverdet,+ 5 om dem som kommer for å kjempe mot kaldeerne og for å fylle steder med likene av de mennesker* som jeg har slått i hjel i min vrede og i min voldsomme harme,+ og for hvis skyld jeg har skjult mitt ansikt for denne byen på grunn av all deres ondskap:+ 6 ’Se, jeg bringer henne helbredelse og helse;+ og jeg vil helbrede dem og åpenbare en overflod av fred og sannhet for dem.+ 7 Og jeg vil føre Judas fangne og Israels fangne tilbake,+ og jeg vil bygge dem opp slik som i begynnelsen.+ 8 Og jeg vil rense dem for all den misgjerning som de gjorde når de syndet mot meg,+ og jeg vil tilgi alle de misgjerninger som de gjorde når de syndet mot meg, og når de begikk overtredelser mot meg.+ 9 Og hun skal visselig bli til et jubelnavn for meg,+ en lovprisning og en pryd overfor alle jordens nasjoner som får høre om all den godhet som jeg skjenker dem.+ Og de skal sannelig føle redsel+ og skjelve+ på grunn av all den godhet og på grunn av all den fred som jeg skjenker henne.’»+
10 «Dette er hva Jehova har sagt: ’På dette sted, som dere kommer til å si er øde, uten mennesker* og uten husdyr, i Judas byer og på Jerusalems gater, som er lagt øde,+ uten mennesker og uten innbyggere og uten husdyr, skal det igjen høres+ 11 lyden av jubel og lyden av fryd,+ røsten av brudgom og røsten av brud, røsten av dem som sier: «PRIS hærstyrkenes Jehova, for Jehova er god;+ for til uavgrenset tid varer hans kjærlige godhet!»’*+
’De kommer til å bære et takkoffer inn i Jehovas hus,+ for jeg skal føre landets fangne tilbake slik som i begynnelsen,’+ har Jehova sagt.»
12 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’På dette øde stedet, som er uten mennesker og uten husdyr,+ og i alle dets byer vil det igjen bli beitemark, der hyrdene lar hjorden legge seg ned.’+
13 ’I byene i fjellområdet, i byene i lavlandet+ og i byene i sør+ og i Bẹnjamin-landet+ og i Jerusalems omegn+ og i byene i Juda+ skal hjorder igjen gå forbi under hendene til den som foretar opptellingen,’+ har Jehova sagt.»
14 «’Se, det kommer dager,’+ lyder Jehovas utsagn, ’da jeg i sannhet skal oppfylle det gode ord som jeg har talt+ om Israels hus+ og om Judas hus. 15 I de dager og på den tid skal jeg la det spire fram en rettferdig spire* for David,+ og han skal sannelig øve rett og rettferdighet i landet.*+ 16 I de dager skal Juda bli frelst,+ og Jerusalem skal bo trygt.+ Og dette er hva hun skal bli kalt: «Jehova er vår rettferdighet.»’»*+
17 «For dette er hva Jehova har sagt: ’Det skal i Davids tilfelle ikke mangle en mann som kan sitte* på Israels hus’ trone.+ 18 Og i prestenes, levittenes,* tilfelle skal det framfor meg ikke mangle en mann som kan ofre helbrennoffer og frambringe røyk av kornoffer og frambære slaktoffer alle dager.’»*+
19 Og Jehovas ord kom videre til Jeremia, og det lød: 20 «Dette er hva Jehova har sagt: ’Hvis dere kunne bryte min pakt med dagen og min pakt med natten, ja for at dag og natt ikke skulle inntreffe til sin tid,+ 21 da kunne likeså min pakt med min tjener David brytes,+ slik at han ikke skulle få en sønn som skal herske som konge på hans trone,+ og likeså pakten med levittene, prestene, mine tjenere.+ 22 Liksom himlenes hær ikke kan telles og havets sand ikke kan måles,+ slik skal jeg gjøre min tjener Davids ætt og levittene, som gjør tjeneste for meg,+ tallrike.’»
23 Og Jehovas ord fortsatte å komme til Jeremia, og det lød: 24 «Har du ikke sett hva de som tilhører dette folket, har talt og sagt: ’De to slektene som Jehova har utvalgt+ — han kommer også til å forkaste dem’? Ja, mitt folk fortsetter de å behandle respektløst,+ slik at det ikke mer fortsetter å være en nasjon for deres ansikt.
25 Dette er hva Jehova har sagt: ’Hvis det ikke var slik at jeg hadde fastsatt min pakt med dagen og natten,+ forskriftene for himmel og jord,+ 26 så ville jeg også forkaste Jakobs og min tjener Davids ætt,+ slik at jeg ikke av hans ætt* skulle ta herskere over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg skal samle deres fangne,+ og jeg vil ha medlidenhet med dem.’»+