Til dirigenten. En sang med musikkledsagelse, av David.
41 +
på ulykkens dag skal Jehova redde ham.+
2 Jehova selv skal vokte ham og bevare ham i live.+
Han skal prises lykkelig på jorden,+
og du kan slett ikke overgi ham til hans fienders sjel.+
3 Jehova selv skal støtte ham på sykesengen;+
hele hans leie skal du visselig forvandle under hans sykdom.+
4 Jeg — jeg sa: «Jehova, vis meg din gunst.+
Helbred min sjel, for jeg har syndet mot deg.»+
5 Mine fiender sier det som er ondt, om meg:+
«Når skal han dø og hans navn gå til grunne?»
6 Og hvis noen virkelig kommer for å se til meg, er det usannhet hans hjerte vil tale;+
han kommer til å samle for seg selv noe skadelig;
han kommer til å gå ut; utenfor vil han tale om det.+
7 Forent mot meg hvisker de til hverandre, alle de som hater meg;+
de fortsetter å tenke ut mot meg noe som er ondt for meg:+
8 «Noe usselt er utøst over ham;+
nå som han har lagt seg, skal han ikke reise seg igjen.»+
9 Også den mannen som levde i fred med meg, som jeg hadde tillit til,+
som spiste mitt brød,+ har gjort sin hæl stor mot meg.+
10 Men du, Jehova, vis meg din gunst og reis meg opp,+
så jeg kan gjengjelde dem.+
11 Av dette vet jeg virkelig at du har funnet behag i meg,
ettersom min fiende ikke roper i triumf over meg.+
12 Og meg har du holdt oppe på grunn av min ulastelighet,+
og du skal sette meg for ditt ansikt til uavgrenset tid.+
13 Velsignet være Jehova, Israels Gud,+
fra uavgrenset tid endog til uavgrenset tid.+
Amen og amen.+