2. Kongebok
14 I det andre året til Jehọasj,+ Jehọakas’* sønn, Israels konge, ble Amạsja*+ konge; han var sønn av Jehọasj, Judas konge. 2 Tjuefem år gammel var han da han begynte å regjere, og i tjueni år regjerte han i Jerusalem. Og hans mors navn var Jehoạddin;+ hun var fra Jerusalem. 3 Og han fortsatte å gjøre det som var rettskaffent i Jehovas øyne,+ men ikke som sin forfader David.+ Han handlet i samsvar med alt det hans far Jehọasj hadde gjort.+ 4 Men offerhaugene forsvant ikke.+ Folket fortsatte å ofre og frambringe offerrøyk på offerhaugene.+ 5 Og det skjedde, så snart hans hånd hadde fått et fast grep om kongedømmet, at han begynte å slå i hjel+ dem av sine tjenere som hadde slått i hjel hans far kongen.+ 6 Men sønnene til dem som hadde slått ham i hjel, lot han ikke lide døden, i samsvar med det som står skrevet i boken med Mose lov, det som Jehova gav befaling om, idet han sa:+ «Fedre skal ikke lide døden på grunn av sine sønner, og sønner skal ikke lide døden på grunn av sine fedre; men enhver skal lide døden for sin egen synd.»+ 7 Det var han som slo edomittene+ i Saltdalen,+ ti tusen mann, og til slutt erobret Sẹla i krigen, og byen fikk navnet Jọkte’el, som den heter den dag i dag.
8 Det var på den tiden Amạsja sendte sendebud til Jehọasj, sønn av Jehọakas, Jẹhus sønn, Israels konge, og sa: «Kom! La oss se hverandre i ansiktet.»*+ 9 Da sendte Jehọasj, Israels konge, bud til Amạsja, Judas konge, og sa: «Det tornete ugresset som var på Libanon, det sendte bud til sederen+ som var på Libanon, og sa: ’Gi din datter til min sønn som hustru!’ Men et av markens ville dyr som var på Libanon, kom forbi og trampet ned det tornete ugresset.+ 10 Du har vitterlig slått+ Ẹdom, og ditt hjerte har løftet deg opp.+ Nyt din ære+ og bli i ditt eget hus. Hvorfor skulle du nå innlate deg i strid+ under ugunstige betingelser+ og bli nødt til å falle, du og Juda med deg?» 11 Men Amạsja lyttet ikke.+
Jehọasj, Israels konge, drog da opp, og de begynte å se hverandre i ansiktet,+ han og Amạsja, Judas konge, ved Bet-Sjẹmesj,+ som hører til Juda. 12 Og Juda led til slutt nederlag foran Israel,+ så de la på flukt, hver til sitt telt. 13 Og Amạsja, Judas konge, sønn av Jehọasj, Akạsjas sønn, ham tok Jehọasj, Israels konge, til fange ved Bet-Sjẹmesj. Deretter kom de til Jerusalem, og han laget en bresje i Jerusalems mur ved Ẹfraim-porten,+ helt til Hjørneporten,+ fire hundre alen.* 14 Og han tok alt gullet og sølvet og alle gjenstandene som fantes i Jehovas hus+ og blant skattene i kongens hus, samt gislene,* og vendte så tilbake til Samạria.
15 Og Jehọasjs øvrige anliggender, det han gjorde, og hans velde og hvordan han kjempet mot Amạsja, Judas konge, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Israels kongers dager? 16 Til slutt la Jehọasj seg til hvile hos sine forfedre+ og ble begravet i Samạria+ hos Israels konger, og hans sønn Jerọboam*+ begynte å regjere i hans sted.
17 Og Amạsja,+ Jehọasjs sønn, Judas konge, levde enda femten år etter at Jehọasj,+ Jehọakas’ sønn, Israels konge, var død.+ 18 Og Amạsjas øvrige anliggender, står ikke de oppskrevet i boken+ om hendelsene i Judas kongers dager?+ 19 Med tiden sluttet de seg sammen i en sammensvergelse+ mot ham i Jerusalem, og han flyktet så til Lạkisj;+ men de sendte folk etter ham til Lạkisj og slo ham i hjel der.+ 20 Så førte de ham av sted på hester, og han ble begravet+ i Jerusalem hos sine forfedre i Davidsbyen.+ 21 Deretter tok hele folket i Juda Asạrja,+ som da var seksten år gammel,+ og gjorde ham til konge i hans far Amạsjas+ sted. 22 Det var han som bygde Ẹlat+ og vant byen tilbake til Juda etter at kongen hadde lagt seg til hvile hos sine forfedre.
23 I det femtende året til Amạsja, sønn av Jehọasj, Judas konge, ble Jerọboam,+ sønn av Jehọasj, Israels konge, konge i Samạria og var det i førtien år. 24 Og han fortsatte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne. Han vendte seg ikke fra noen av alle Jerọboams, Nẹbats sønns, synder, som han hadde fått Israel til å synde med.+ 25 Det var han som gjenopprettet Israels grense fra inngangen til Hạmat+ og helt til Ạraba-havet,+ i samsvar med ordet fra Jehova, Israels Gud, som talte ved sin tjener Jona,+ Amịttais sønn, profeten som var fra Gat-Hẹfer.+ 26 For Jehova hadde sett Israels meget bitre nød.+ Det var verken en hjelpeløs eller en verdiløs* der, og det fantes heller ingen hjelper for Israel.+ 27 Og Jehova hadde lovt at han ikke skulle utslette Israels navn under himlene.+ Derfor frelste+ han dem ved Jerọboams, Jehọasjs sønns, hånd.
28 Og Jerọboams øvrige anliggender og alt det han gjorde, og hans velde, hvordan han kjempet, og hvordan han vant Damaskus+ og Hạmat+ tilbake til Juda i Israel, står ikke det oppskrevet i boken om hendelsene i Israels kongers dager? 29 Til slutt la Jerọboam seg til hvile hos sine forfedre, hos Israels konger, og hans sønn Sakạrja+ begynte å regjere i hans sted.