En sang ved oppstigningene. Av David.
122 Jeg frydet meg da de sa til meg:+
«La oss gå til Jehovas hus.»+
2 Våre føtter stod+
i dine porter, Jerusalem.+
3 Jerusalem er bygd som en by+
som er blitt sammenføyd i enhet;+
4 til den har stammene dratt opp,+
Jahs stammer,+
som en påminnelse for Israel+
om å takke Jehovas navn.+
5 For der har domstronene stått,+
troner for Davids hus.+
6 BE om fred for Jerusalem.+
De som elsker deg, du by, skal være fri for bekymring.+
7 Måtte det bestandig være fred innenfor din festningsvoll,+
frihet fra bekymring innenfor dine boligtårn.+
8 For mine brødres og mine venners skyld vil jeg nå si:+
«Måtte det være fred i deg.»+
9 For Jehova vår Guds hus’ skyld+
vil jeg fortsette å søke det som er godt for deg.+