Ester
3 Etter disse hendelsene forfremmet kong Ahasvẹrus Hạman,+ agagitten+ Hammedạtas sønn, og opphøyde ham+ og satte hans trone over alle de andre fyrstene som var hos ham.+ 2 Og alle kongens tjenere som var i kongens port,+ bøyde seg og kastet seg ned for Hạman, for slik hadde kongen befalt om ham. Men Mọrdekai bøyde seg ikke og kastet seg ikke ned.+ 3 Og kongens tjenere som var i kongens port, begynte å si til Mọrdekai: «Hvorfor overtrer du kongens påbud?»+ 4 Og det skjedde, da de talte til ham dag etter dag og han ikke hørte på dem, at de fortalte Hạman det for å se om Mọrdekais sak ville stå seg;+ for han hadde fortalt dem at han var jøde.+
5 Nå så Hạman gang på gang at Mọrdekai ikke bøyde seg og kastet seg ned for ham,+ og Hạman ble fylt av voldsom harme.+ 6 Men i hans øyne var det foraktelig å legge hånd bare på Mọrdekai, for de hadde fortalt ham om Mọrdekais folk; og Hạman begynte å søke å tilintetgjøre+ alle de jødene som var i hele Ahasvẹrus’ rike, Mọrdekais folk.+
7 I den første måneden,+ det vil si måneden nịsan,* i kong Ahasvẹrus’ tolvte år,+ kastet en «pur»,*+ eller «lodd»,+ i Hạmans påsyn om dag etter dag og om måned etter måned og kom til den tolvte, det vil si måneden ạdar.*+ 8 Deretter sa Hạman til kong Ahasvẹrus: «Det er ett bestemt folk som er spredt omkring+ og atskilt blant folkene i alle ditt rikes provinser;+ og deres lover er forskjellige fra alle andre folks, og kongens lover handler de ikke etter,+ så det er ikke tilbørlig for kongen å la dem være. 9 Hvis det synes kongen godt, så la det bli nedskrevet at de skal tilintetgjøres; og ti tusen+ talenter sølv* skal jeg betale i hendene på dem som utfører arbeidet,+ ved å bringe det inn i kongens skattkammer.»
10 Da tok kongen signetringen+ av sin hånd og gav den til Hạman,+ agagitten+ Hammedạtas sønn, han som viste fiendtlighet mot jødene.+ 11 Kongen sa så til Hạman: «Sølvet+ blir gitt deg, også folket, så du kan gjøre med dem etter det som er godt i dine øyne.»+ 12 Kongens sekretærer+ ble da tilkalt i den første måneden, på den trettende dagen, og i samsvar med alt som Hạman befalte, ble det skrevet+ til kongens satraper og stattholderne over de forskjellige provinsene+ og fyrstene over de forskjellige folkeslagene, i hver provins, med dens egen skrift,+ og til hvert folk på dets eget tungemål. Det ble skrevet i kong Ahasvẹrus’ navn,+ og det ble forseglet med kongens signetring.+
13 Og brevene ble sendt* med ilbud+ til alle kongens provinser, om at en skulle tilintetgjøre, drepe og utslette alle jødene, både unge menn og gamle menn, små barn og kvinner, på én dag,+ på den trettende dagen i den tolvte måneden, det vil si måneden ạdar,+ og om at en skulle plyndre dem for bytte.+ 14 En avskrift av skrivelsen, som skulle gis som lov+ i alle de forskjellige provinsene,+ ble offentliggjort for alle folkeslagene, så de kunne gjøre seg rede til den dagen. 15 Ilbudene drog ut, og kongens ord fikk dem til å skynde seg;+ og loven ble gitt i borgen Sụsan.+ Hva kongen og Hạman angår, så satte de seg ned for å drikke;+ men byen Sụsan+ var i forvirring.+