Job
20 Og na’amatitten Sọfar tok til å svare og si:
2 «Derfor gir mine foruroligende tanker meg svar,
ja på grunn av min indre opphisselse.
3 Jeg hører en formaning som fornærmer meg;
og en ånd uten den forstand jeg har, svarer meg.
8 Som en drøm skal han fly bort, og de skal ikke finne ham;
og han skal bli jaget bort som et syn om natten.+
9 Det øye som har fått se ham, kommer ikke til å gjøre det igjen,+
og aldri mer skal hans sted skue ham.+
10 Hans sønner skal søke de ringes velvilje,
og hans egne hender kommer til å gi hans verdifulle ting tilbake.+
12 Hvis det som er ondt, smaker søtt i hans munn,
hvis han lar det smelte bort under sin tunge,
13 hvis han har medynk med det og ikke slipper det,
og hvis han holder det tilbake midt i sin gane,
14 vil hans føde med sikkerhet bli forvandlet i hans innvoller;
den vil bli til kobraers galle* i hans indre.
18 Han skal gi tilbake sin ervervede eiendom og kommer ikke til å oppsluke den,
liksom velstanden fra hans handel, som han likevel ikke kommer til å glede seg over.+
19 For han er blitt knust, han har forlatt de ringe;
et hus som han ikke gikk i gang med å bygge, har han revet til seg.+
20 For han skal visselig ikke kjenne noen ro i sin buk;
han skal ikke slippe unna ved hjelp av sine attråverdige ting.+
21 Det er ingenting igjen som han kan fortære;
derfor vil hans velvære ikke vare.
23 La det skje, for å fylle hans buk,
at Han sender sin brennende vrede over ham+
og lar den regne over ham, inn i hans innvoller.
25 Et kastevåpen* skal gå ut gjennom hans rygg,
og et lynende våpen* ut gjennom hans galleblære;+
skremmende ting skal gå mot ham.+