Salmene
Til dirigenten. Av David, en sang med musikkledsagelse.
2 Og han begynte å føre meg opp av en larmende grop,+
av slammets gjørme.+
Så løftet han mine føtter opp på en steil klippe;+
han gjorde mine skritt faste.+
3 Deretter la han en ny sang i min munn,
lovprisning til vår Gud.+
Mange skal se det og frykte,+
og de skal sette sin lit til Jehova.+
4 Lykkelig er den sunne og sterke mann* som har satt sin lit til Jehova,+
og som ikke har vendt sitt ansikt til trassige mennesker
eller til dem som faller fra til løgn.+
Jehova, min Gud — dine underfulle gjerninger og dine tanker overfor oss;+
det er ingen som kan lignes med deg.+
Skulle jeg fortelle og tale om dem,
er de blitt flere enn jeg kan regne opp.+
9 Jeg har kunngjort det gode budskap om* rettferdighet i den store menighet.*+
Se, mine lepper holder jeg ikke tilbake.+
Jehova, du — du vet det.+
10 Din rettferdighet har jeg ikke dekket over inne i mitt hjerte.+
Din trofasthet og din frelse har jeg forkynt.+
Jeg har ikke skjult din kjærlige godhet* og din sannferdighet i* den store menighet.»+
11 Du — du, Jehova, hold ikke tilbake din medlidenhet med meg.+
La din kjærlige godhet og din sannferdighet stadig verne meg.+
12 For ulykker omgav meg til de ikke kunne telles.+
Mine misgjerninger innhentet meg, flere enn jeg kunne se;+
de ble tallrikere enn hårene på mitt hode,+
og mitt hjerte forlot meg.+
14 Måtte de bli til skamme og bli beskjemmet alle sammen,+
de som søker min sjel for å rive den bort.+
Måtte de vende tilbake og bli ydmyket, de som gleder seg over min ulykke.+