Ordspråkene
8 Fortsetter ikke visdommen å rope+ og skjelneevnen å la sin røst lyde?+ 2 På toppen av høydene,+ ved veien, der hvor stiene krysser hverandre, har den stilt seg. 3 Ved siden av portene, ved atkomsten til byen,+ der en går inn gjennom inngangene, fortsetter den å rope høyt:+
4 «Til dere, menn,* roper jeg, og min røst går ut til menneskesønnene.*+ 5 Dere uerfarne, forstå klokskap;+ og dere tåper, forstå hjertet.*+ 6 Lytt, for det er om de viktigste ting jeg taler,+ og mine lepper åpner seg og taler om rettskaffenhet.+ 7 For det min gane lavmælt taler, er sannhet;+ og ondskap er noe vederstyggelig for mine lepper.+ 8 Alle min munns ord blir talt i rettferdighet.+ I dem er det ikke noe forvrengt eller fordreid.+ 9 De er alle rette for den som har skjelneevne, og rettskafne for dem som finner kunnskap.+ 10 TA imot min tukt og ikke sølv, og kunnskap heller enn utsøkt gull.+ 11 For visdom er bedre enn koraller,+ og av alle andre ting som en gleder seg over, kan ingen sidestilles med den.+
12 Jeg, visdommen, har bodd sammen med klokskapen,+ og den kunnskap som hører tenkeevnen til,+ finner jeg. 13 Frykt for Jehova betyr å hate det onde.+ Selvopphøyelse og stolthet+ og den onde vei og den fordervede munn+ har jeg hatet. 14 Hos meg er råd+ og praktisk visdom.+ Jeg — forstanden;+ jeg har velde.+ 15 Ved meg fortsetter konger å regjere og høye embetsmenn å forordne rettferdighet.+ 16 Ved meg fortsetter fyrster å herske som fyrster+ og alle fornemme å dømme i rettferdighet.+ 17 Jeg elsker dem som elsker meg,*+ og de som søker meg, finner meg.+ 18 Hos meg er rikdom og ære,*+ verdifullt arvegods og rettferdighet.+ 19 Min frukt er bedre enn gull,* bedre enn lutret gull, og mitt utbytte bedre enn utsøkt sølv.+ 20 På rettferdighetens sti vandrer jeg,+ midt på rettens veier,+ 21 for å la dem som elsker meg, ta eiendom i besittelse;+ og deres forrådshus holder jeg fylt.+
22 Jehova selv frambrakte meg* som sin veis begynnelse,*+ som det tidligste av sine verk fra fordums tid.+ 23 Fra uavgrenset tid har jeg vært innsatt,+ fra begynnelsen,* fra tider før jorden var til.+ 24 Da det ikke fantes vanndyp,* ble jeg frambrakt som under fødselsveer,+ da det ikke fantes kilder breddfulle med vann. 25 Før fjellene var blitt satt på plass,+ før høydene, ble jeg frambrakt som under fødselsveer, 26 da han ennå ikke hadde dannet jorden+ og de åpne vidder og den første del av det fruktbare lands* støvmasser.+ 27 Da han beredte himlene, var jeg der;+ da han forordnet en sirkel på vanndypets overflate,+ 28 da han gjorde skymassene oventil faste,+ da han lot vanndypets kilder bli sterke,+ 29 da han satte sin forordning for havet, slik at vannene ikke skulle overtre hans befaling,*+ da han forordnet jordens grunnvoller,+ 30 da var jeg ved hans side som en mesterarbeider,*+ og jeg var den han* holdt særlig av+ dag etter dag, mens jeg hele tiden gledet meg framfor ham,+ 31 gledet meg over det fruktbare land* på hans jord;+ og de ting jeg holdt av, var forbundet med menneskesønnene.*+
32 Og nå, dere sønner, hør på meg; ja, lykkelige er de som holder seg til mine veier.+ 33 Hør på tukt og bli vise,+ og vær ikke forsømmelige.+ 34 Lykkelig er det menneske som lytter til meg ved å våke ved mine dører dag etter dag, ved å holde vakt ved mine inngangers dørstolper.+ 35 For den som finner meg, skal visselig finne livet,+ og han får velvilje fra Jehova.+ 36 Men den som ikke finner meg,* øver vold mot sin sjel;+ alle som intenst hater meg, de elsker i virkeligheten døden.»+