Joel

1 Jehovas ord som kom+ til Jọel, Pẹtuels sønn:

2 «Hør dette, dere eldre menn,* og lytt, alle dere innbyggere i landet.*+ Har dette skjedd i DERES dager, eller endog i DERES forfedres dager?+ 3 Fortell om det til DERES sønner, og DERES sønner til sine sønner, og deres sønner til den følgende generasjon.+ 4 Det som åmen lot bli igjen, har vandregresshoppen spist opp;+ og det som vandregresshoppen lot bli igjen, har den krypende, vingeløse gresshoppen* spist opp; og det som den krypende, vingeløse gresshoppen lot bli igjen, har kakerlakken spist opp.+

5 Våkn opp, dere drankere,+ og gråt; og hyl,+ alle dere vindrikkere, for den søte vinens skyld,+ for den er blitt tatt bort fra DERES munn.+ 6 For det er en nasjon som har dratt opp i mitt land, mektig og uten tall.+ Dens tenner er en løves* tenner,+ og den har en løves* kjeveben. 7 Den har gjort mitt vintre til noe en forferdes over,+ og mitt fikentre til en stubbe.+ Den har visselig skrelt det nakent og kastet det bort.+ Dets kvister er blitt hvite. 8 Klag,* slik en jomfru som har bundet om seg med sekkelerret,+ klager over sin ungdoms eier.*

9 Kornoffer+ og drikkoffer+ er blitt tatt bort fra Jehovas hus; prestene, Jehovas tjenere,+ har sørget.+ 10 Marken er blitt herjet,+ jorden er blitt rammet av sorg;+ for kornet er blitt herjet, den nye vinen har tørket bort,+ oljen er svunnet bort.+ 11 Jordbrukere har skammet seg;+ vindyrkere har hylt,* for hvetens skyld og for byggens skyld; for markens høst er gått tapt.+ 12 Vintreet har vist seg å være tørt, og selv fikentreet har visnet bort. Granatepletreet, og likeså palmetreet og epletreet, alle markens trær — de har tørket bort;+ for jubelen har skamfull vendt seg fra menneskesønnene.*+

13 Bind opp om dere* og slå dere for brystet,+ dere prester. Hyl, dere som gjør tjeneste ved alteret.+ Kom inn, tilbring natten i sekkelerret, dere min Guds* tjenere; for fra DERES Guds hus er kornoffer+ og drikkoffer blitt holdt tilbake.+ 14 Dere skal hellige en fastetid.+ Kall sammen en høytidssamling.+ Samle de eldste, alle innbyggerne i landet,* til Jehova DERES Guds hus,+ og rop til Jehova om hjelp.+

15 Akk, for en dag;+ for Jehovas dag er nær,+ og som herjing fra Den Allmektige* skal den komme! 16 Er ikke til og med maten blitt tatt bort framfor våre øyne, fryd og glede fra vår Guds hus?+ 17 Tørkede fikener* har skrumpet inn under deres skuffer. Forrådshus er blitt lagt øde. Låver* er blitt revet ned, for kornet har tørket bort. 18 Å, som husdyrene har sukket! Som kvegflokkene har flakket forvirret omkring! For det er ikke noe beite for dem.+ Og saueflokkene — de har måttet bære skyld.

19 Til deg, Jehova, skal jeg rope;+ for det er en ild som har fortært ødemarkens beiter, og det er en flamme som har avsvidd alle markens trær.+ 20 Også markens dyr fortsetter å lengte etter deg,+ for vannløpene har tørket ut,+ og det er en ild som har fortært ødemarkens beiter.»