En salme. En sang med musikkledsagelse, av David.
108 Mitt hjerte er fast, Gud.+
Jeg vil synge og spille,+
ja min herlighet også.+
2 Våkn opp, strengeinstrument — også du, harpe!+
Jeg vil vekke daggryet.+
3 Jeg skal prise deg blant folkene, Jehova,+
og jeg skal synge og spille for deg blant folkegruppene.+
4 For din kjærlige godhet er stor opp til himlene,+
og din sannferdighet opp til skyhimlene.+
5 Å, vær opphøyd over himlene, Gud;+
og la din herlighet være over hele jorden.+
6 For at de som du elsker, skal bli reddet,+
så frels med din høyre hånd og svar meg!+
7 Gud selv har talt i sin hellighet:+
«Jeg vil juble, jeg vil gi ut Sịkem+ som en andel,+
og Sụkkots+ lavslette skal jeg måle opp.
8 Gịlead+ tilhører meg; Manạsse+ tilhører meg;
og Ẹfraim er min førers festning;+
Juda er min kommandostav.+
9 Mọab+ er mitt vaskefat.+
Over Ẹdom+ skal jeg kaste min sandal.+
Over Filistẹa+ skal jeg rope i triumf.»+
10 Hvem skal føre meg til den befestede by?+
Ja, hvem skal føre meg helt til Ẹdom?+
11 Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss,+
og som ikke drar ut som Gud med våre hærer?+
12 Å, gi oss hjelp mot trengsel,+
for frelse ved et menneske av jord er uten verdi.+
13 Ved Gud skal vi få vital kraft,+
og det er han som skal trå våre motstandere ned.+