Jesaja

64 Å, om du bare hadde sønderrevet himlene og var steget ned,+ så til og med fjellene hadde skjelvet for din skyld,*+ 2 som når en ild antenner kvister og ilden får vannet til å koke — for å gjøre ditt navn kjent for dine motstandere,+ så nasjonene måtte skjelve for din skyld!+ 3 Da du gjorde fryktinngytende ting+ som vi ikke kunne håpe på, steg du ned. For din skyld skalv endog fjellene.+ 4 Og fra fordums tid har ingen hørt+ og ingen lyttet til og intet øye sett en Gud* — unntatt deg+ — som griper inn for den som fortsetter å vente på ham.+ 5 Du har kommet den i møte som jubler og øver rettferdighet,+ dem som fortsetter å komme deg i hu på dine veier.+

Se, du ble harm,+ mens vi fortsatte å synde,+ fortsatte med det i lang tid, og skulle vi så bli frelst?+ 6 Og vi blir som en uren, alle sammen, og alle våre rettferdighetsgjerninger er som en kledning for menstruasjonsperioder;+ og vi kommer til å visne bort som løv,+ alle sammen, og våre misgjerninger,* de kommer til å føre oss bort som en vind.+ 7 Og det er ingen som påkaller ditt navn,+ ingen som våkner opp for å gripe fatt i deg; for du har skjult ditt ansikt for oss,+ og du får oss til å smelte+ ved vår misgjernings kraft.

8 Og nå, Jehova, du er vår Far.+ Vi er leiren,+ og du er Pottemakeren som har formet oss;*+ og vi er alle et verk av din hånd.+ 9 Vær ikke overmåte harm,+ Jehova, og kom ikke for evig vår misgjerning i hu.+ Se nå, det ber vi deg om: Vi er alle ditt folk.+ 10 Dine hellige byer+ er blitt en ødemark. Sion+ er blitt en ødemark, Jerusalem en ødslig ødemark.+ 11 Vårt hellige og vakre hus,+ hvor våre forfedre lovpriste deg,+ det er blitt til noe som brennes i ilden;+ og hver og én av våre attråverdige ting+ er lagt i ruiner. 12 Vil du til tross for dette fortsette å holde deg tilbake,+ Jehova? Vil du forbli stille og la oss bli plaget til det ytterste?+