Jesaja

51 Hør på meg, dere som jager etter rettferdighet,+ dere som søker Jehova.+ Se på den klippe+ som dere ble hogd ut av, og på den gruvens hulning som dere ble gravd ut av. 2 Se på Abraham,+ DERES far,+ og på Sara,+ som gradvis frambrakte dere under fødselsveer. For han var én da jeg kalte ham,+ og jeg gikk i gang med å velsigne ham og gjøre ham tallrik.+ 3 For Jehova skal visselig trøste Sion.+ Han skal i sannhet trøste alle hennes herjede steder,+ og han skal gjøre hennes ødemark lik Eden+ og hennes ørkenslette lik Jehovas hage.*+ Ja, jubel og fryd skal finnes i henne, takksigelse og sangens røst.+

4 Gi akt på meg, mitt folk; og du min folkegruppe,+ lytt til meg. For fra meg skal en lov* utgå,+ og min rettslige avgjørelse skal jeg la falle til ro som et lys for folkene.*+ 5 Min rettferdighet er nær.+ Min frelse+ skal visselig gå ut, og mine armer skal dømme folkene.+ På meg skal øyene håpe,+ og på min arm skal de vente.+

6 Løft DERES øyne mot himlene,+ og se på jorden her nede. For himlene skal bli oppløst som røyk,+ og jorden skal bli utslitt som en kledning,+ og dens innbyggere skal dø som en mygg. Men min frelse skal forbli endog til uavgrenset tid,+ og min rettferdighet skal ikke bli knust.+

7 Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, det folk som har min lov i sitt hjerte.+ Vær ikke redd for dødelige menneskers* hån, og bli ikke skrekkslagne på grunn av deres spottende ord.+ 8 For møllen* skal fortære dem som en kledning, og klesmøllen* skal fortære dem som ull.+ Men min rettferdighet skal forbli endog til uavgrenset tid, og min frelse i utallige generasjoner.»*+

9 Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke,+ du Jehovas arm!+ Våkn opp som i fordums dager, som i for lengst svunne tiders generasjoner.+ Er du* ikke den som knuste Rạhab,*+ den som gjennomboret havuhyret?*+ 10 Er du ikke den som tørket ut havet, vannmassene i det store dyp,*+ den som gjorde havets dybder til en vei, så de som var kjøpt tilbake, kunne gå over?+ 11 De som er løskjøpt av Jehova, de kommer da til å vende tilbake, og de skal komme til Sion med gledesrop,+ og fryd til uavgrenset tid skal være over deres hode.+ Jubel og fryd skal de oppnå.+ Sorg og sukk skal i sannhet flykte.+

12 «Jeg — jeg er den som trøster dere.+

Hvem er du,* så du skulle være redd for et dødelig menneske, som kommer til å dø,+ og for en menneskesønn,* som det vil gå som det grønne gress,+ 13 og så du skulle glemme Jehova, han som har dannet deg,*+ han som spente himlene ut+ og la jordens grunnvoll,+ slik at du bestandig, hele dagen, følte redsel på grunn av den voldsomme harmen til den som innesluttet deg,+ som om han var fast besluttet på å ødelegge deg?+ Og hvor er den voldsomme harmen til den som innesluttet deg?+

14 Den som går krumbøyd i lenker, skal visselig bli løst i hast,+ så han ikke skal dø og komme til gravens dyp,+ og så han ikke skal mangle brød.+

15 Men jeg, Jehova, er din Gud,* den som rører opp havet så dets bølger bruser.+ Hærstyrkenes Jehova er hans navn.+ 16 Og jeg skal legge mine ord i din munn,+ og med min hånds skygge skal jeg med sikkerhet dekke deg,+ for å plante himlene+ og legge jordens grunnvoll+ og si til Sion: ’Du er mitt folk.’+

17 Våkn opp, våkn opp, reis deg, Jerusalem,+ du som av Jehovas hånd har drukket hans voldsomme harmes beger.+ Drikkekaret, begeret som får en til å rave, har du drukket, har du tømt.+ 18 Det var ingen av alle de sønner+ hun fødte, som ledet henne, og det var ingen av alle de sønner hun oppfostret, som grep hennes hånd.+ 19 Disse to ting rammet deg.+ Hvem vil vise deg medfølelse?+ Herjing og sammenbrudd og sult og sverd!+ Hvem vil* trøste deg?+ 20 Dine sønner har besvimt.+ De har lagt seg ved begynnelsen av alle gatene som villsauen i nettet,+ som de som er fylt av* Jehovas voldsomme harme,+ din Guds refselse.»+

21 Derfor, hør på dette, det ber jeg deg om, du kvinne+ som er nødstilt og drukken, men ikke av vin.+ 22 Dette er hva din Herre,* Jehova, ja din Gud, som strider+ for sitt folk, har sagt: «Se, jeg vil ta begeret som får en til å rave, ut av din hånd.+ Drikkekaret, min voldsomme harmes beger — du skal heretter aldri mer drikke av det.+ 23 Og jeg vil gi det i hånden på dem som gjør deg forarget,+ som har sagt til din sjel: ’Bøy deg ned, så vi kan gå over’, og så pleide du å gjøre din rygg lik jorden og lik gaten for dem som gikk over.»+