Åpenbaringen
12 Og et stort tegn+ ble sett i himmelen, en kvinne+ kledd med solen, og månen var under hennes føtter, og på hennes hode var det en krone av tolv stjerner, 2 og hun var gravid. Og hun roper i sine veer+ og i sin smerte for å føde.
3 Og et annet tegn ble sett i himmelen, og se, en stor, ildfarget drage,*+ med sju hoder og ti horn og på sine hoder sju diademer; 4 og dens hale+ drar en tredjedel av himmelens stjerner+ med seg, og den kastet dem ned til jorden.+ Og dragen* ble stående foran kvinnen,+ som skulle til å føde,+ for at den kunne sluke+ hennes barn når hun hadde født.
5 Og hun fødte en sønn,+ en gutt, som skal gjete alle nasjonene med en jernstav.+ Og hennes barn ble bortrykket til Gud og til hans trone.+ 6 Og kvinnen flyktet ut i ødemarken,+ hvor hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at de skulle gi henne føde+ der i ett tusen to hundre og seksti dager.+
7 Og det brøt ut krig i himmelen: Mịkael*+ og hans engler kjempet mot dragen, og dragen og dens engler kjempet, 8 men den fikk ikke overtaket, og det ble heller ikke lenger funnet noe sted for dem i himmelen. 9 Og den store drage+ ble kastet ned, den opprinnelige slange,+ han som kalles Djevelen+ og Satan,+ som villeder hele den bebodde jord;*+ han ble kastet ned til jorden,+ og hans engler ble kastet ned med ham. 10 Og jeg hørte en høy røst i himmelen si:
«Nå er frelsen*+ og makten*+ og riket* som tilhører vår Gud,+ og den myndighet* som tilhører hans KRISTUS,+ blitt til virkelighet, for våre brødres anklager er blitt kastet ned, han som anklager dem dag og natt framfor vår Gud!+ 11 Og de har seiret over ham+ på grunn av Lammets blod+ og på grunn av sitt vitnesbyrds ord,+ og de elsket ikke sin sjel,*+ selv ikke stilt overfor døden.* 12 Derfor gled dere, dere himler og dere som bor i dem!+ Ve+ jorden og havet,+ for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, idet han vet at han har en kort tidsperiode.»+
13 Da nå dragen så at den var kastet ned til jorden,+ forfulgte den kvinnen+ som hadde født guttebarnet. 14 Men den store ørns to vinger+ ble gitt til kvinnen, for at hun skulle fly ut i ødemarken+ til sitt sted; det er der hun får sin føde+ i en tid og tider og en halv tid,*+ borte fra slangens+ ansikt.
15 Og slangen spydde vann+ som en elv ut av sin munn etter kvinnen, for å drukne henne ved hjelp av elven.+ 16 Men jorden kom kvinnen til hjelp,+ og jorden åpnet sin munn og slukte elven som dragen hadde spydd ut av sin munn. 17 Og dragen ble vred på kvinnen+ og drog av sted for å føre krig mot dem som er igjen av hennes ætt, de som holder Guds bud og har det arbeid å vitne*+ om Jesus.