Forkynneren
4 Og jeg — jeg vendte tilbake for at jeg skulle kunne betrakte alle de undertrykkende handlinger+ som blir begått under solen, og se, de undertryktes tårer+ — men de hadde ikke noen som trøstet dem;+ og på deres undertrykkeres side fantes det makt, slik at de ikke hadde noen som trøstet dem. 2 Og jeg priste de døde lykkelige, de som allerede hadde dødd, framfor de levende, de som fortsatt var i live.+ 3 Og bedre stilt enn dem begge er den som ennå ikke er blitt til,+ den som ikke har sett det ulykkelige arbeid som blir gjort under solen.+
4 Og jeg har selv sett alt hardt arbeid og all dyktighet i arbeid,+ at det betyr rivalisering mellom den ene* og den andre;+ også dette er tomhet og jag etter vind.
5 Tåpen folder sine hender+ og spiser sitt eget kjøtt.+
6 Bedre er en håndfull hvile enn en dobbelt håndfull hardt arbeid og jag etter vind.+
7 Og jeg — jeg vendte tilbake for at jeg skulle kunne se tomheten under solen: 8 Det finnes en som er uten en annen;+ han har heller ikke sønn eller bror,+ men det er ingen ende på alt hans harde arbeid. For øvrig blir ikke hans øyne mette av rikdom:+ «Og for hvem arbeider jeg hardt og lar min sjel mangle gode ting?»+ Også dette er tomhet, og det er en ulykkelig beskjeftigelse.+
9 To er bedre enn én,+ ettersom de har god lønn for sitt harde arbeid.+ 10 For hvis en av dem skulle falle, kan den andre reise sin partner opp.+ Men hvordan går det med den* som er alene og faller, når det ikke er en annen til å reise ham opp?+
11 Og dessuten, hvis to ligger sammen, kommer de med sikkerhet til å bli varme; men hvordan kan bare én holde seg varm?+ 12 Og om noen kunne overmanne den som er alene, kunne to sammen holde stand mot ham.+ Og en tredobbelt tråd kan ikke hurtig slites av.
13 Bedre er et fattig, men vist barn+ enn en gammel, men uforstandig konge+ som ikke har lært nok til fortsatt å la seg advare.+ 14 For fra fangehuset er han gått ut for å bli konge,+ til tross for at han i dennes kongedømme var blitt født i små kår.+ 15 Jeg har sett alle de levende som vandrer omkring under solen, hvordan det går med barnet, den andre, som står fram i den forriges sted.+ 16 Det er ingen ende på alt folket, på alle dem som han* kom til å stå foran;+ men heller ikke ham kommer folk senere til å glede seg over,+ for også dette er tomhet og jag etter vind.+