Jeremia

36 Nå skjedde det i det fjerde året til Jehọjakim,+ Josjịas sønn, Judas konge, at dette ord kom til Jeremia fra Jehova, og det lød: 2 «Ta deg en bokrull,+ og du skal skrive i den alle de ord+ som jeg har talt til deg mot Israel og mot Juda+ og mot alle nasjonene,+ fra den dagen jeg talte til deg, fra Josjịas dager, helt fram til denne dag.+ 3 Kanskje de som tilhører Judas hus, vil lytte til all den ulykke som jeg tenker på å volde dem,+ slik at de vender om, hver fra sin onde vei,+ så jeg virkelig kan tilgi deres misgjerning og deres synd.»+

4 Og Jeremia kalte så til seg Bạruk,*+ Nerịas sønn, for at Bạruk etter Jeremias munn* skulle skrive alle Jehovas ord som Han hadde talt til ham, i bokrullen.+ 5 Så gav Jeremia Bạruk en befaling, idet han sa: «Jeg er stengt inne.* Jeg kan ikke gå inn i Jehovas hus.+ 6 Men du — du skal på fastedagen+ gå inn i Jehovas hus og lese opp for folkets ører Jehovas ord+ fra den rullen som du har skrevet etter min munn; også for ørene på hele Juda, som kommer inn fra sine byer, skal du lese dem opp.+ 7 Kanskje deres anmodning om velvilje vil komme fram for Jehova+ og de vil vende om, hver fra sin onde vei,+ for stor er den vrede og den voldsomme harme som Jehova har uttalt mot dette folket.»+

8 Og Bạruk,+ Nerịas sønn, gikk i gang med å gjøre alt det profeten Jeremia hadde gitt ham befaling om, nemlig å lese opp Jehovas ord fra boken+ i Jehovas hus.+

9 Nå skjedde det i det femte året til Jehọjakim,+ Josjịas sønn, Judas konge, i den niende måneden,+ at alt folket i Jerusalem og alt folket som kom inn fra Judas byer til Jerusalem, utropte en faste framfor Jehova.+ 10 Og Bạruk begynte å lese opp Jeremias ord fra boken for alt folkets ører, i Jehovas hus, i det spiserom+ som tilhørte Gemạrja,*+ avskriveren+ Sjạfans+ sønn, i den øvre forgården, ved inngangen til den nye porten til Jehovas hus+.

11 Og Mikạja,* sønn av Gemạrja, Sjạfans+ sønn, fikk høre alle Jehovas ord fra boken. 12 Da gikk han ned til kongens hus, til sekretærens spiserom, og se, det var der alle fyrstene satt: sekretæren Elisjạma+ og Delạja,*+ Sjemạjas* sønn, og Ẹlnatan,+ Ạkbors+ sønn, og Gemạrja,+ Sjạfans+ sønn, og Sidkịa, Hanạnjas* sønn, og alle de andre fyrstene. 13 Og Mikạja+ fortalte dem så alle de ord som han hadde hørt da Bạruk leste opp fra boken for folkets ører.+

14 Så sendte alle fyrstene Jehụdi,+ sønn av Netạnja,* sønn av Sjelẹmja,* Kụsjis sønn, ut til Bạruk+ og sa: «Den rullen som du leste opp fra for folkets ører — ta den i din hånd og kom.» Da tok Bạruk, Nerịas* sønn, rullen i sin hånd og kom inn til dem.+ 15 Så sa de til ham: «Vi ber deg, sett deg ned og les den opp for våre ører.» Og Bạruk+ leste den opp for deres ører.

16 Nå skjedde det, så snart de hørte alle ordene, at de så på hverandre i redsel; og de sa til Bạruk: «Vi må absolutt fortelle kongen alle disse ord.»+ 17 Og de spurte Bạruk og sa: «Vi ber deg, fortell oss: Hvordan skrev du alle disse ord fra hans munn?»+ 18 Da sa Bạruk til dem: «Med sin munn fortsatte han å kunngjøre alle disse ord for meg, og jeg skrev i boken med blekk.»+ 19 Til slutt sa fyrstene til Bạruk: «Gå, skjul deg, du og Jeremia, slik at slett ikke noen vet hvor dere er.»+

20 Så gikk de inn til kongen, til forgården,+ og rullen leverte de til forvaring i sekretæren Elisjạmas+ spiserom;+ og de begynte å meddele alle ordene for kongens ører.

21 Da sendte kongen Jehụdi+ ut for å hente rullen. Og han hentet den fra sekretæren+ Elisjạmas+ spiserom. Og Jehụdi begynte å lese den opp for kongens ører og for ørene på alle de fyrstene som stod hos kongen. 22 Og kongen satt i vinterhuset,+ i den niende måneden,*+ med en kullpanne+ brennende foran seg. 23 Så skjedde det, så snart Jehụdi hadde lest tre—fire spalter, at han tok til å skjære den i stykker med sekretærens kniv og kastet den på ilden som var i kullpannen, inntil hele rullen hadde havnet i ilden som var i kullpannen.+ 24 Og de følte ingen redsel;+ og kongen og alle hans tjenere, som lyttet til alle disse ord, sønderrev heller ikke sine klær.+ 25 Og selv Ẹlnatan+ og Delạja*+ og Gemạrja*+ bad kongen inntrengende om ikke å brenne rullen, men han hørte ikke på dem.+ 26 Videre gav kongen Jerạhme’el, kongens sønn, og Serạja,* Ạzriels sønn, og Sjelẹmja,* Ạbde’els sønn, befaling om å hente sekretæren Bạruk og profeten Jeremia.+ Men Jehova holdt dem skjult.+

27 Og Jehovas ord kom igjen til Jeremia, etter at kongen hadde brent opp rullen med de ord som Bạruk+ hadde skrevet etter Jeremias munn,+ og det lød: 28 «Ta deg igjen en rull, en annen, og skriv i den alle de første ord, de som stod i den første rullen, som Jehọjakim, Judas konge, brente opp.+ 29 Og mot Jehọjakim, Judas konge, skal du si: ’Dette er hva Jehova har sagt: «Du har brent opp denne rullen+ og sagt: ’Hvorfor har du skrevet i den+ og sagt: «Babylons konge skal med sikkerhet komme, og han skal sannelig ødelegge dette landet og fjerne mennesker* og dyr fra det»?’+ 30 Derfor, dette er hva Jehova har sagt mot Jehọjakim, Judas konge: ’Han kommer ikke til å ha noen som sitter på Davids trone,+ og hans døde kropp skal bli noe som er kastet ut+ til heten om dagen og til frosten om natten. 31 Og jeg vil kreve ham og hans avkom og hans tjenere til regnskap+ for deres misgjerning,+ og over dem og over Jerusalems innbyggere og over Judas menn* vil jeg føre all den ulykke som jeg har uttalt mot dem,+ uten at de lyttet.’»’»+

32 Og Jeremia tok en annen rull og gav den så til Bạruk, Nerịas sønn, sekretæren,+ som gikk i gang med å skrive i den etter Jeremias munn+ alle ordene i den boken som Jehọjakim, Judas konge, hadde brent opp i ilden;+ og det ble føyd mange flere lignende ord til dem.