Sakarja
4 Og den engelen som talte med meg, kom så tilbake og vekket meg, slik som når en mann vekkes av sin søvn.+ 2 Og han sa til meg: «Hva ser du?»+
Da sa jeg: «Jeg har sett, og se, det er en lampestake, helt igjennom av gull,+ med en skål oppå. Og dens sju lamper er på den, ja sju;+ og lampene som sitter øverst på den, har sju rør. 3 Og det er to oliventrær ved siden av den,+ ett på skålens høyre side og ett på dens venstre side.»
4 Jeg tok så til orde og sa til engelen som talte med meg, ja, jeg sa: «Hva betyr disse ting, herre?»*+ 5 Engelen som talte med meg, svarte da og sa til meg: «Vet du virkelig ikke hva disse ting betyr?»
Og jeg sa: «Nei, herre.»+
6 Han svarte så og sa til meg: «Dette er Jehovas ord til Serubạbel, og det lyder: ’«Ikke ved militær styrke*+ og ikke ved makt,*+ men ved min ånd,»*+ har hærstyrkenes Jehova sagt. 7 Hvem er du, du store fjell?+ Foran Serubạbel+ skal du bli til et sletteland. Og han skal visselig føre fram hovedsteinen.*+ Det skal ropes+ til den: «Hvor betagende! Hvor betagende!»’»+
8 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 9 «Det er Serubạbels hender som har lagt grunnvollen til dette hus,+ og det er hans hender som skal fullføre det.+ Og du skal sannelig erkjenne at det er hærstyrkenes Jehova som har sendt meg til dere.+ 10 For hvem har foraktet de små tings dag?*+ Og de skal i sannhet fryde seg+ og se loddet* i Serubạbels hånd. Disse sju er Jehovas øyne.+ De farer over hele jorden.»+
11 Jeg svarte så og sa til ham: «Hva betyr disse to oliventrærne på lampestakens høyre side og på dens venstre side?»+ 12 Så tok jeg for annen gang til orde og sa til ham: «Hva betyr de to knippene med kvister* på oliventrærne som gjennom de to gullrørene lar den gylne væsken strømme ut fra sitt indre?»
13 Da sa han til meg: «Vet du virkelig ikke hva disse ting betyr?»
Og jeg sa: «Nei, herre.»+
14 Han sa da: «Disse er de to salvede*+ som står ved siden av hele jordens Herre.»*+