Til dirigenten. En sang med musikkledsagelse, av David.
64 Hør, Gud, min røst i min bekymring.+
Måtte du verne mitt liv mot den redsel fienden inngyter.+
2 Måtte du skjule meg for ugjerningsmenns fortrolige samtale,+
for larmen fra dem som praktiserer det som er skadelig,+
3 som har kvesset sin tunge som et sverd,+
som har siktet inn sin pil, bitter tale,+
4 for å skyte fra skjulte steder på den uklanderlige.+
Plutselig skyter de på ham og frykter ikke.+
5 De holder fast ved ond tale;+
de taler om å skjule feller.+
De har sagt: «Hvem ser dem?»+
6 De fortsetter å utforske urettferdige ting;+
de har skjult et vel utforsket, listig anslag,+
og hver enkelts indre, ja hans hjerte, er dypt.+
7 Men Gud skal plutselig skyte på dem med en pil.+
Sår har de fått;+
8 og de får en til å snuble.+
Men deres tunge er imot dem selv.+
Alle som ser dem, skal riste på hodet.+
9 Og alle mennesker skal bli redde;+
og de skal fortelle om Guds virksomhet,+
og de skal visselig ha innsikt i hans verk.+
10 Og den rettferdige skal fryde seg i Jehova og virkelig ta sin tilflukt til ham,+
og alle som er rettskafne i hjertet, skal rose seg.+